Vi gikk fra Hølstoin i Helgetunmarka, Rindal. Fulgte stien mot Kjerkholtsetra. Bolmtrollhøtta, som vi ser her, strekker seg 1251 moh.

Krysset Trollhøttbekken et kort stykke nordvest for Kjerkholtsetra. Siktet oss inn på en fjellrygg som det var lett å følge oppover mot toppen. På mine to tidligere turer til Bolmtrollhøtta gikk jeg opp ved Sauberga.

Det var litt skummelt å ta seg over Trollhøttbekken. Når det er kuldegrader, legger det seg ofte ei tynn ishinne på steiner som så vidt stikker opp av vannet. Det er vanligvis tryggest å trø på steiner som er dekt av litt vann. De er våte, men ikke så glatte!  

Tilbakeblikk mot Kjerkholtsetra. Nysnøen på Raudfjellet er blitt borte.

Gamle Taxi fikk atter en gang en lang tur til fjells. Klarte seg utmerket. Som vanlig!

Skaren var hard, men ikke isete. Fikk bra feste med skoene der det ikke var for bratt. Slapp å ta på brodder/stegjern.

En god opplevelse å komme opp til toppvarden! Selv om sola var i ferd med å gi seg for dagen. Tok bare en kort matpause før vi begynte på hjemturen.

Vidt utsyn fra Bolmtrollhøtta! Nevner bare noen kjente fjell vi kan se: Trollhetta (ved Folddalen), Fruhøtta, Pekhøtta, Blånebba og Snota. "Kjært barn har mange navn", sies det. Kanskje det også gjelder fjell? Bolmtrollhøtta som eksempel: Trollhøtta (på nye kart), Høtta, Trollhetta, Bolme-Trollhetta (1885). I min ungdom sa vi "Bolmtrollhætta". Etter mitt skjønn skulle det nå vært brukt Bolmtrollhøtta på kart. Jf. Trollhøttbekken.

Her ser vi Trollhetta. Skrevet som Trolhætta i 1861 og Troldhetta i 1885. Noen kaller den Folddalstrollhøtta. Ja, ja! Nok om fjellnavn denne gangen!

Det ble en lang turdag på oss. Gikk til sammen rundt 18 km, og kom ned til bilen ved Hølstoin litt før kl. 18. Det siste stykket måtte vi bruke hodelykt. Turen endte på en trygg og god måte! Litt uvanlige fjellturer huskes ekstra godt. Turen til Bolmtrollhøtta ble nettopp dét. Mange spesielle opplevelser!