Stor parkeringsplass i Bjørnsledet (Bjønnsleé) ved Folldalsveien. Gikk korteste vei til Duvåsen (2 km). Fin rundtur ved å gå tilbake om Gjøtet.
I Bekkerseterlia ser vi tuftene etter den gamle Børsetsetra (Bekkersetra). Aunbakkseterstølen er også blitt skiltet. Både Børset og Aunbakken fikk senere seter lenger inn i Folddalen. Den nesten gjengrodde seterveien til Bekkersetra ble funnet, merket og skiltet.
På vei ned til Grådalen etter seterveien til Folddalen fra Aune og Børset. Her har det gått folk og fe i mange generasjoner.
Hytta Litjslittbu ble bygd av Ottar Aunebakk (1927-2017). Duvåsen var en veteplass, og Ottar viste meg hvor våttåstuggu (vaktbua) hadde stått.
Ottar viste meg også seterveien fra Aune fram til Bjørnsledet. Den ble ryddet, merket og skiltet. Det samme gjelder seterveien fra Børset.
Ekstra mye lav på disse bjørkene på Seterhaugen. Trærne blir preget av alderen. Det gjelder vel alt og alle.
Duvåsen, 492 moh. Mastene til Telenor og Svorka minner oss om vår tids form for kommunikasjon. Hva hadde skjeggede vikinger sagt om dette?
Ble velsignet med nedbør på hele turen. Først regn, deretter sludd oppe på Duvåsen. Alltid kjekt med litt variasjon. Helt vindstille!
Selve veten (våttån) stod på Svarthaugen litt nedafor Duvåstoppen. En vete var som kjent et ledd i et varslingssystem for lang tid tilbake.
Svarthaugen sett fra Våttåstuggumyra. Flott utsikt nedover Surnadal og oppover Rindal fra Svarthaugen. Men ikke akkurat denne dagen.
Jeg var mer opptatt av å finne en høvelig plass for en lang pause. Med litt tilpasning ble det både lunt og tørt under denne digre grana.
Pizzabiter med varm drikke passet bra. Samt skolebrød og kaffe etterpå. Led ingen nød! Godt og varmt ved bålet.
Satt her helt til flammene sluknet. Pakket så sammen sakene og gikk fra Duvåsen - mens sluddflakene dalte sakte og stille ned.
Det er stemningsfullt å være ute i slikt vær, synes jeg. Ikke blåste det, ikke frøs jeg og beina fraktet meg trygt til bilen. All grunn til å være fornøyd!