I østen stiger solen op, den spreder guld på sky,

går over hav og bjergetop, går over land og by.

Den godeste Ingemann hadde helt klart sett soloppganger. Jeg så det senest i dag. Våknet grytidlig og følte meg klar for en ny dag. Gikk ned fra soverommet og åpnet ytterdøra for å sjekke vær og temperatur. Klokka var 5.40, og akkurat da steg sola sakte opp i horisonten og farget himlen på et vakkert vis. Et herlig syn!

 

Tre timer senere satt jeg i bilen på vei til Bøkleppen i Surnadal. Hvitveisen rundt P-plassen ved Orahaugen var ikke helt fornøyd med vårvarmen. Et par plussgrader var vel ikke noe å sprette til værs for.   

 

Begynte å rusle etter den gamle ferdselsveien fra Bøkleppen, som går helt til Trodalen og Flessa. Så at enkelte løvtrær hadde fått noen små blad. Går riktig vei, altså. Det blir vakkert med en vårgrønn skog!

 

Etter ca 1,5 km svingte jeg til venstre ved et veidele og tok fatt på den svært bratte stien opp til Bøkleppsetra (Kleppasetra) og Gravasetra. Brattsti-lia er et meget passende navn. Rundt 500 meter å gå opp til setrene.

 

På en av de bratteste plassene er det bygd ei solid trapp. Takk og pris! Stedvis vått og sleipt videre oppover lia.

 

Etter det bratte partiet ble det lettere å gå. Mer "normal" stigning her - for en turgåer. God sti og ikke luftige plasser.

 

Kom som ventet opp til snøen da jeg nærmet med setervollen. Noen snøfnugg dalte ned mens jeg gikk over denne flata.

 

Oppe ved Kleppasetra, 315 moh. Snøfnuggene forsvant fort, og sola ville vise seg fram. Prøvde iallfall. På dagens tur var det overskya vær med enkelte solglimt og ytterst lite vind. Greit turvær når man er godt kledd.

 

I matrikkelen fra 1723 står det at Bøkleppen hadde seter på den tida. Seterdrifta ble avslutta først på 1950-tallet. Setra på nåværende plass ble restaurert på slutten av 1900-tallet. 

 

Smakte godt med mat og drikke etter turen opp Brattsti-lia. Sola lyste opp seterplassen, mens en grå himmel hang over Svinnesnebba (t.v.) og Reinsfjellet. Har nevnt det flere ganger: En tur til Svinnesnebba i Tingvoll er en fantastisk opplevelse.

 

Etter matpausen tusla jeg bort til nabosetra, Gravasetra. Skareføret var av det uberegnelige slaget. Ikke til å stole på! Fant raskt ut at det letteste var å gå der det var bart eller lite snø. Ingen stor eller ny oppdagelse, egentlig.

 

Gravasetra har også en lang periode med seterdrift; fra 1700-tallet til 1930-åra, etter det jeg har forstått.

Satte meg godt til rette på en stor stein ved seterskjelet. Med solskinn og 5-6 varmegrader led jeg ingen nød. Tvert imot! Koste meg på denne særegne seterplassen øverst i ei styggbratt skogli. Skulle gjerne ha visst litt om det som foregikk her før i tida.

 

Tilbake til bilen ved Orahaugen. Gåsunger er et sikkert tegn på at våren har kommet. Atter en gang! Det er mange glade for:

Jeg gikk meg ut i skogen en vårdag i april,

og på en liten stubbe tok jeg meg en liten hvil.

Der satt jeg musestille og hørte våren spille ...

 

Det jeg hørte i dag, var bekkesus og fuglesang. Registrerte disse fuglene:

måltrost, gjerdesmett, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, rødvingetrost, gransanger, spettmeis, flaggspett, gråspett, bokfink og kjøttmeis.

 

- Alle gode ting er tre, heter det. Passer godt for meg når det gjelder turer til Kleppasetra og Gravasetra.

Ikke utenkelig at jeg tar flere turer dit!