Parkerte ved Leverdalsvegen. Fulgte merka turstier på hele turen med unntak av strekningen langs Ettre Brattskarvtjønna. Men tydelig sti langs strandkanten. Ang. Fremre og Ettre (for Sætertjønna og Brattskarvtjønna): Ettre betyr den som kommer etter den fremre tjønna. Med start fra seterplasser! NB: Alt for unøyaktig plassering av stedsnavn på dette kartet!

 

Kort vei fra Leverdalsvegen (P) til Vollasætra. Nydelig plass!

 

Etter en bratt bakke oppover fra Vollasætra kommer vi til et stort platå hvor Søgardsætra ligger. (Står Vollasætra på kart.) Vanlig seterdrift fram til ca 1930. Et viktig kulturminne! Like ved seterplassen har vi de eldste sporene etter mennesker i dette området, nemlig dyregraver. 

 

Ole fra Orkdal kom seg opp av fangstgrava med livet i behold. Det gikk verre for elgene som havnet i ei dyregrav. Men fra 1863 ble det forbudt med dyregravfangst av elg. Børser med kuler og krutt var et enormt framskritt. Medførte også mindre lidelser for elgene enn graver med spiddestokker.

 

Fin og god tursti oppover lia. Tørt terreng og passe bratt!

 

Tilbakeblikk mot Nerskogen. Salåthøa (Svarthøtta) i midten bakerst.

 

Her ser vi rett mot den vindutsatte Dugurdsknappen. Toppvarden er boltet fast i fjellet. Tursti til topps. Vi hadde Tirsdagstur dit, 12. august 2014.

 

Kjedelig fotomotiv, men dette fjellet har et artig navn: Tolv seksti. (Toppen er over 1200 moh.) 

 

På vei ned til Holmtjønna, som ligger 1066 moh. Bratt fjellside!

 

Tok en lang pause ved et berg nede ved Holmtjønna. Flere blomsterplanter har klort seg fast i bergsprekkene. Godt gjort!

 

Fjellsyre som nesten er avblomstret. Vokser på ulike steder, bl.a. i bergkløfter, slik som her. Vanlig fjellplante.

 

Fjellsveve. Viser fram blomsterprakten sin i juli-august. Trives godt på tørre rabber og heier. Meget vanlig.

 

Uttrykket å se det store i det små, passer her. Musøre (fjellmo) er bare et par cm høy. Mesteparten av greinsystemet ligger under jorda. Meget vanlig.

 

Det ble ikke noe fiskemåltid. Dessverre! Ser mot Ramshøkallen, 1251 moh. Vi hadde Tirsdagstur dit, 27. september 2016. Lang og krevende fjelltur!

 

Mye lettere tur denne dagen. Brukte god tid, mange stopp og pauser. Nesten hele dagen gikk med! (Kjørte hjemmefra kl. 9.15, hjemme igjen 18.45.)

 

Jeg spekulerte på hvorfor Helge hadde så tung sekk. Per så også litt lur ut der han satt. Hadde de planlagt noe jeg ikke visste om?

 

Forklaringen kom plutselig! Per disket opp med varm eplekake med krem. Helge hadde tatt med Primus´n som varmet opp eplekaka. I tillegg kokte han kaffe i flere omganger. Og Sing ruslet rundt med en stor gotteripose. Det snakkes ofte om en bedre lunsj. Dette overgikk det meste!

 

Og stemningen ble selvsagt helt på topp! 

 

Etter dette overdådige måltidet satte vi kursen mot Skarvbu ved Ettre Brattskarvtjønna. Og som det ofte er i Rennebufjella: I et kjempefint fjellterreng.

 

Kort stopp ved Skarvbu. Derfra gikk vi etter en umerka, men tydelig sti langs Ettre Brattskarvtjønna.

 

Tar med dette bildet for å vise hvor fint og variert fjellandskapet er på disse traktene. Vi slipper å gå gjennom ekle steinurer og tunge blautmyrer. 

 

Tilbake til Vollasætra, en veldig vakker og velholdt bygning. De fem fjellvandrerne var fortsatt i brukbar stand da de kom hit. - Takk for turen!