Dette var min andre fottur fra Svinvika i år. Da jeg åpnet bildøra på parkeringsplassen, hørte jeg en bokfink som sang for full hals. En hyggelig velkomst! Ellers kunne jeg slå fast at det var ytterst få varmegrader. Men det tok jeg ikke så tungt, selv om det kom ei snøbyge. Nokså kortvarig, forresten.

 

Forlot Gammelvegen og fortsatte etter Hjellnesvegen før jeg siktet meg inn på den gamle seterveien til Svinviksetra. Bratt, kronglete og overgrodd sti!

 

Seterstien svinger seg bratt oppover gjennom tett skog og langs bratte berg. Her er det ingen ferdsel lenger! Rhododendron like ved stien. Nydelig busk! 

 

Her går stien rett mot et høyt stup, men tar en krapp sving til høyre før stupkanten. Smart! Stedvis litt vrient å finne stien. Krevde konsentrasjon!

 

Jeg har aldri gått her før, og spekulerte på litt av hvert underveis. Jeg skjønte ikke hvorfor de har bygd en steinmur akkurat her. Det er mye brattere på andre plasser. Men siden dette er ved det omtalte stupet, har hensikten muligens vært å lede husdyra på riktig vei. Bort fra stupkanten og juvet. Men dette er bare tipping! Det må ha dampet godt av kyrne som slet seg oppover lia. Rart at de klarte det!

 

Solid veisperring! Trærne har lagt seg over stien. Og slik blir de sikkert liggende. Terrenget passer nok best for hjort og svartspett. Så spor etter begge.

 

På toppen av lia ble jeg møtt av en iskald vind. Jeg subbet rundt med råtten snø opp til knærne, men ikke så lenge. Tanken på å snu kom ganske fort.

 

Men utsikten var fenomenal! På tross av dårlig lys så jeg langt. Tok noen bilder før jeg begynet å gå tilbake: På neset nede til venstra ser vi Drøppingan. Midt i bildet ferga mellom Kvanne og Rykjem som krysser Stangvikfjorden. Og helt til høyre (bak furutrærne i forgrunnen) har vi Mulneset. Med varmere vær hadde det vært supert å sette seg ned for å nyte utsynet. Får heller bli en annen gang!

 

Jeg ruslet ned til furuskogen for å komme i le for vinden. Varm te passet utrolig bra. Satt med ryggen mot ei diger furu og bare koste meg.

 

Gikk noen meter fra hvileplassen for å fotografere litt. Mellom furutrærne så jeg Rambjøra, som strekker seg 1148 moh. Rett opp fra Todalsfjorden!  

 

Til venstre Midtknuken, et nabofjell til Rambjøra. Nede til høyre: Har satt et rødt kryss over taket på Rakanessetra. De som elsker ekstra bratte bakker, kan prøve seg på seterstien til Rakanessetra. På nedoverturen får knærne gjennomgå en grundig test. Helt gratis! Jeg strøk vel ikke på testen, men var lettet da jeg kom ned til bilen på Rakaneset. For noen år siden.

 

Bratt ved Svinvika også! Ser opp mot Svinvikhamran. Turen ble en helt ny opplevelse. Alltid artig og spennende med nye plasser! 

 

Disse skapningene i Svinvika er et slags "vårtegn" av nyere dato. De trives vel bedre ute enn inne i disse dager. Sikkert godt å komme ut fra fjøset. 

 

Et mer naturlig vårtegn her i landet. Og nå er det ingen tvil: Våren har kommet!