Blomster hvite, gule, blå titter opp av uren. Nikker nå så blidt, de små, etter vinterluren.  Starter poetisk denne gangen.

Gikk fra Kallset (Surnadal) til Kvalnesvika (Heim) etter den gamle ferdselsveien, som går gjennom Kallset naturreservat. Nå med blomsterprakt langs veien!

Store mengder med kvitveis. Vanlig, men vakker! Stedvis ekstra store planter, etter mitt skjønn.

Ramsløk er det enormt mye av i naturreservatet. Danner kjempestore, grønne tepper innover skogen. Kjente løklukt nesten over alt. 

En liten fargeklatt blant alt det grønne. Tror det er vårmarihand. Denne orkidéen står iallfall på lista over planter i Kallset naturreservat.

Må krysse tre bratte og trange bekkefar. Mesteparten av snøen i fjellsida hadde smelta bort. Likevel større vassføring enn vanlig. Stor fart på vannet!

Ser mot husa i Kvalnesvika. En svært gammel gard! Traff dagens eiere. Fikk høre om tidligere tider på garden, samt det som har skjedd i vår tid.

Matpause øverst på innmarka. Sol, vindstille og bortimot +20 grader. All grunn til å utnytte finværsdagen. Tok oss god tid på denne turen.

På vei tilbake. Plaska fort over den strie bekken. Med buksa over høge fjellsko gikk det greit. Ble ikke våt.

Utsnitt av en loddrett bergvegg like ved veien. Fantastisk mønster! Hvordan har det blitt slik? Etter turen snakka jeg med geolog Fredrik, som fikk tilsendt bildet. Forstod jeg det rett, er dette gneis med forskjellige lag. Ulik forvitringsmotstand i berget har skapt groper, riller og fordypninger. Det som stikker fram, inneholder kvarts, som er hardere og dermed mindre forvitra. Dette har ikke skjedd over natta. Prosessen har pågått i tusenvis av år.

Snart slutt på søndagsturen vår. Det gjør godt å få slike fine dager. Kan jo bli lyrisk av slikt. Muligens i overkant:

Skog og mark i grønne skrud kler seg nå på Herrens bud. Knopper små de springer ut, her er er sol og glede!