Jeg ville bruke denne langfredagen til en skitur, eller påsketur om du vil. Gikk til fots til toppen på Seterlia. Der har jeg liggende ski og staver som jeg brukte videre innover marka. Helt til Gammelseterdalen. Viser siste strekning på turruta:

Da jeg gikk fra Sandåbrua kl. 9.30, var det 2 plussgrader, ikke vind, men noen byger med sludd og snø. Gikk samme rute både fram og tilbake. En 11,2 km lang tur, ifølge GPS-en. Tempoet? Ikke all verden å skryte av. Var ute i seks og en halv time. Ville utnytte denne turdagen i starten på april. Hadde slett ingen hast med å komme meg hjem. Selv om det nesten på hele turen var sludd eller snø.

 

Gikk også oppover Seterliveien for to dager sia. Etter den tid har det lagt seg litt nysnø på veien. Men før jeg kom hit, hadde jeg gått på flere barflekker. Grus og småstein er et grufullt underlag for ski. Kan vel ikke kalles skiføre. 

 

Har kommet til Børter slitte og skuer mot hytta Bjønnarabben. Langt bak til høyre skimter vi Duvåsen i Rindal.

Nokså uklare avstandsbilder når det er mye snø og sludd. Det ble en lysfattig langfredag. Noe som bildene bærer preg av.

 

Sola gjorde flere halvhjerta forsøk på å vise seg fram. Ga opp fort hver gang.

Lite å bry seg om, egentlig. Satte kursen mot bålplassen min nord for Knapphaugen, som har et enkelt og lite torvtak.

 

Satte meg ned med mat og drikke. Vinden blåste noen snøfiller i ansiktet mitt. I slikt vær får man kjenne naturen på kroppen. Både friskt og stemningsfullt. Men alt med måte! Hadde selvsagt gjort seg med ei varm påskesol. Gikk greit uten også. 

 

Da jeg nærmet med Gammelseterdalen, ble det et supert kladdeføre. En salig blanding av fuktig snø og tørrsnø gjorde susen. Var lettet da jeg fikk øye på hytta til Jorunn L. og de andre husa på seterplassen. 

I tillegg til kladdeføre, vind og snøbyger fikk jeg flatt lys som bonus av værgudene. Kan ikke klage!

Dette er seterskjelet. Alle husa i Gammelseterdalen er av nyere dato. Seterdrifta ble flytta herfra til Moasetra i 1862.

 

Folka på Negardsmoen i Romundstadbygda har vist stor interesse for gamle utmarksbygninger. Et fjøs er også blitt bygd.

 

Det ble et kort opphold i Gammelseterdalen denne dagen. Gikk etter skispora mine tilbake. Etter noen hundre meter ble det faktisk oppholdsvær og et solglimt. Dermed kunne jeg se toppen på den forblåste Gråknubben.

 

Det klabbet, ja! Men likevel var det trivelig å rusle bortover. Hadde sol i flere minutter denne gangen. Fantastisk!

 

Svingte innom Gaddgubben, som stod i givakt mens snøflakene flakset ned. Hilste som vanlig med venstre "hånd" høyt hevet. Et stykke under "armene" er det noe unevnelig som stikker fram. Ufint å vise det fram på denne måten. Bra at det er ytterst få som ferdes her. 

 

Mellom Knapphaugen og enden på Seterliveien krysser seterveien (turistlina) tre bekker. Mildvær har gjort at is og snø i bekkeløp har smeltet. Dette er bekken i Lassengdalen. Når disse bekkene er skikkelig flomstore, er det en utfordring å komme seg over dem. 

 

Bortsett fra noen korte og uregelmessige solgløtt, var det et stabilt vær: Snøbyger da jeg gikk både oppover og nedover Seterlia.

 

Vel hjemme ble det kjøttsuppe og påskemusikk. Slik ble årets langfredag for meg. Veldig godt fornøyd! Også med musikken:

Den islandske pianisten Víkingur Ólafsson har spilt inn en praktfull CD med musikk av J. S. Bach. Hans fremføring av "Widerstehe doch der Sünde" er utrolig vakker. Himmelsk, vil vel noen sikkert si. Har ikke ord for min opplevelse av denne musikken. Helt ubeskrivelig!