Kikket på YR før jeg satte meg i bilen. Værmeldingen stemte ganske bra. -7 grader ved Sandåbrua kl. 8.30. Ble varmere og varmere. Noe mer enn meldt. 7 plussgrader i 12-tida ved Storfagerdalen. Solskinn. Noen korte vindpust da jeg kom til bålplassen min.

Som vi ser, ligger Geitostdalen øst/nordøst for hyttefeltet. Dalen er et myrområde mellom høyder med noen små berg.

Ruslet oppover Seterlia etter fine og faste skuterspor. Fortsatte etter sporene til hytteområdet. Svært lett å gå!

Gikk også veldig greit å ta seg fram uten oppkjørte spor. Godt trugeføre på denne turen. Slapp å slite seg ut!

- Du gode, gamle Sandefjell, skrev Aage Budde Almberg. Jeg velger å tolke "gode" som et godt turmål. Året rundt! 

Geitostdalen ligger bak denne hytta. Egentlig ei ombygd høyløe. Ser litt av den lille og smale dalen rett bak hytta.

Her skuer vi oppover den vesle dalen med det snodige navnet. En liten myrbekk kroker seg nedover mot nordvest. Til venstre skimter vi litt av en fin furukolle. Dit hadde jeg tenkt meg.

Mange flotte furutrær oppe på kollen. Høyeste punkt 406 moh. 3 km å gå hit fra Sandåbrua. Enkel tur!

Tok noen telebilder fra toppen. Den mektige Ura (Ora) med sine 1178 høydemeter dominerer i sørlig retning.

Mot nord har vi Løsetgrenda. Ser en del av den her. Ner-Løset nærmest og Flåtten oppe til høyre. Gamle hus med særpreg!

I gårsdagens VG stod det at fugler kan gjøre oss lykkeligere. En gladsak i disse trasige koronatider. Har ikke tenkt å protestere på akkurat dét. Stemmer for meg, iallfall. Et sitat fra artikkelen i VG under bildet av herr og fru Dompap. 14. mars 2021.

Fuglene lever i alle miljøer, vi ser dem uansett hvor vi går og deres tilstedeværelse gjør oss lykkeligere.