Vi gikk fra Gjømsan (Gimsan) etter turstien som er inntegnet. Man kan også starte fra Risan, eller gå fra Kusætra eller Viken (Vika).

Stistarten på Gjømsan. 1,9 km til topps. Bratt li, flatere over skoggrensa. For det meste god og tørr sti.

Fra Gjømsan mot Vaulen og Ringavatnet. Nydelige, vårgrønne trær! Løvsangerens vakre og velkjente sang skapte en ekstra sterk naturopplevelse. 

Det var litt is på Hostovatnet da vi startet, med den var borte da vi kom tilbake. Ingen klaget over det!

Godt å komme over skogen. Bedre utsikt da! Bak oss har vi Hostovatnet med sine skogkledde holmer. 

Borga liker også fjellturer. Det har blitt mange i årenes løp. Utrolig mange!

En pust i bakken passer ofte veldig bra. Borga, Kjell med familie og Arild. Vi kunne nyte en fin maidag på turen til Gjømshøgda. 

Gjømshøgda ligger slik til at det er en flott panoramautsikt fra toppen. Ekstra kjekt å se mot kjente fjell i Trollheimen, synes jeg.

Kunsten er å kunne slappe av. Også på turer! Tar man seg god tid, er det mye lettere å oppdage og studere det som lever og gror i naturen. Kan ramse opp de fuglene jeg registrerte på denne turen. Mest for min egen del: Trane, linerle, bokfink, jernspurv, gjerdesmett, rødstrupe, gransanger, løvsanger, kråke, ravn, gråtrost, måltrost, svarttrost, ringtrost, heilo og heipiplerke. Fugleobservasjoner beriker turer i skog og fjell, etter min mening. Spennende!

Utsikt fra Gjømshøgda mot Stuggudalstjønnin. Gården Lomunddal nede til venstre.  

Som vi ser, skrives (og uttales) det Gjømshøgda av folk som bor i bygdene her. Kartkonsulenter bruker Gimshøgda. Uenighet om høyden også: Her står det 636 moh. På kart jeg har, er det skrevet 635 moh. Ingenting å hisse seg opp over, selvsagt. Vi klarer en ekstra høydemeter. 

Turen på Kristi himmelfartsdag var min fjerde tur til Gjømshøgda. Tenkte å ta med noen mimrebilder fra de første turene også. Dette bildet er fra en fellestur, 13. juni 2013, arrangert av Turstigruppa i Rindal IL.

Også et bilde fra denne fellesturen. Tilbakeblikk mot Hostovatnet, Vaulen og Ringavatnet. Dette var i juni, så det var grønnere skog.

20. oktober 2011: Gikk fra Risan, og fulgte en skogsvei det første stykket. Litt nysnø gjør naturen mer "levende", synes jeg. Mer stemningsfullt!

Nokså værhardt på toppen av Gjømshøgda. 

8. februar 2013: Snødekte jorder i Risegrenda. Fint skiføre denne dagen.

Ser tilbake mot Lomunddalen. Ikke langt fra toppen. Fjellet i midten langt bak, som ligner på en pyramide, er Honnstadknyken i Surnadal.

Fra Gjømshøgda får vi et bra overblikk over Hoston og Hostovatnet. Vakkert vinterlandskap!

På toppen, litt nedenfor masta, er det ei åpen bu. Her kan vi ta matpausen, hvis vi vil. Godt tilbud!

Vi får forlate vinterbildene og heller konsentrere oss om våren i disse dager. Ved Gjømsan lyste det gult mellom døde grasstrå og råtne blad. Om ikke lenge våkner naturen til live etter vintersøvnen. Over alt! Våren er virkelig ei herlig tid, og må nytes for fullt. For den forsvinner så alt fort!