Kjørte etter Folldalsvegen, som starter øverst i Surnadal. Like før Bjørnsledet kan vi se innover Folldalen med den mektige Snota langt bak. Flott fjell!
Veien brøytes bare til kraftstasjonen nedenfor Gråsjøen. Kort vei å gå opp til nordenden av Gråsjøen. På sommers tid kan man kjøre helt til Breiskaret.
Vi fortsatte et stykke videre fra Gråhaugen før vi rente ned på Gråsjøen. Som vi ser, er denne langstrakte innsjøen omgitt av mange høye fjell. Flotte turmål! Snota har alltid hatt en spesiell tiltrekningskraft for turgåere og skiløpere. En vårtur på ski til topps er blitt poplært. Mange bruker 1. mai til dette.
Denne dagen var det isfiske som stod på programmet, og Helge satte i gang med isboret. Istykkelse på over 70 cm. Ingen fare for å gå gjennom isen!
Spørsmålet var om ørreten ble fristet av meitemark. Skulle tro at det smakte godt med variasjon i kosten for de som svømte rundt under isen.
Jo, da! De lot seg lure. Åtte stykker fikk en brå slutt på det ensformige livet i Gråsjøen. Til stor glede for oss oppe på isen. Kjekt!
Også trivelig med et bål! Mer enn nok vann til kaffekoking rett under beina våre. Det var bare å bore et hull. Er det noe som heter kortreist vann?
Vi fikk en drømmedag i Folddalen! Strålende sol, varmt og helt vindstille. Vanskelig å få det bedre til fjells!
Helt utmerket sikt også! Trollhetta (Folddalstrollhøtta) var et blikkfang ovenfor sørenden av Gråsjøen. Et majestetisk fjell!
Mot vest så vi de store snøskavlene på Gråhaugfjellet. De raser ofte ned på vårparten. Noen ganger går det snøskred helt ned til skitraséen. Skummelt!
Det ble flere timer på Gråsjøen denne makeløse marsdagen. Vi virkelig koste oss! Etter hvert kom skyggene krypende nedover fjellsidene, og vi tok fatt på hjemveien. Måtte ta et bilde innover Folddalen fra Gråhaugen: Den hvitkledde Trollhetta bak til venstre, Geithøtta til høyre. Svartådalen skjærer seg inn mellom de to fjella. Utallige fotturister har gått over disse toppene i Trollheimen. Vi håper på flere gode turopplevelser i dette enestående fjellriket!