Gledet meg stort til turen! Jeg ville på nytt oppleve fine skoglier mellom fjord og fjell med fortidsminner og et fascinerende fugleliv. 

Noen av husa på Bøkleppen, sett fra ferdselsveien. Begynte å gå kl. 9.30. Fint turvær: Overskya, vindstilt og 3 varmegrader.

 

Veien ble ødelagt av tunge lassbærere pga. skogsarbeid ovafor Breivika. Veien ble reparert på en grundig måte i fjor høst.

Da mange trær ble borte, ble det bedre sikt til motsatt side av fjorden. På bildet under ser vi Torjulvågen med Svinnesnebba til venstre.

Svinnesnebba (Nebbå) i Tingvoll er et praktfullt turmål. Etter ei bratt skogli kommer vi opp på et oversiktlig og lettgått fjellterreng. Enorm utsikt fra toppvarden! Har vært der to ganger, men kunne tenkt meg en ny tur når snøen har smeltet bort på Svinnesnebba. 

 

Dette er Stølen, en merkverdig plass. I dag er det visst ingen som vet hva som har forgått her. Blir bare spekulasjoner. Jeg satte meg ned i den romslige hustufta, fortærte et passe kokt egg, drakk litt vann og kikket meg rundt. Godt å ha god tid! pleier jeg å si.

 

Kort vei fra Stølen til Småtrøbekken. Krysset bekkefaret, forlot den merka turstien og fortsatte nedover på venstresida av bekken. Her er det en gammel og nesten gjengrodd sti til Grava. Det kreves konsentrasjon for å finne og følge den.

 

Det er hengt opp noen røde bånd i starten på stien. Senere bare svake blåmerker her og der. En spennende sti som er godt skjult i terrenget. Det er som å snike seg fram gjennom en mystisk urskog. Store rotvelt over stien på flere plasser.

 

Litt av steinutgarden som markerte grensa mellom gardene Bøkleppen og Grava. Har vel tatt mer enn én dag å bygge steinutgarden.

 

Disse gamle treskilta henger midt i en høyvokst granskog like ved Grava. Det var dessverre vanlig å plante gran på dyrkamark.

 

Så var jeg framme ved den gamle garden, Grava. Har vært her én gang før. Plassen er omgitt av busker og høye trær. Godt skjult i landskapet. Våningshuset er i skrøpelig forfatning. Det er ingen andre hus her i dag. Fast bosetting fram til 1957. 

 

Den svære steintrappa tåler vær og vind. Den råtner ikke ned. Må igjen beundre gammeldags murarbeid uten maskinell kraft.

Jeg begynte å tenke på hvor mange som har gått opp og ned denne trappa. Hva slags liv hadde folk som bodde her? Hvordan klarte de å skaffe seg et levebrød på en slik plass? Det vet jeg svært lite om!

I våre dager kan vi fortsatt finne fysiske spor og lese om gardsdrift i tidligere tider. Men å oppleve det, er selvsagt helt umulig.

 

Nei, jeg kunne ikke stå her og bare spekulere. Gikk ned til sjøen og satte meg på noen fine svaberg. Nå passet det veldig bra med en lengre matpause. Utrolig godt og avslappende å være på en slik plass. Stille og fredfullt!

 

Etter den gode stunden på svaberga ruslet jeg oppover den grasgrodde glenna til det dødsdømte huset i Grava.

 

Stoppet opp ved ruinene etter fjøset. Plogen har gjort sitt. For alltid! Er nå bare en liten påminnelse om ei tid som er forbi.

 

Kartet viser hvor jeg ruslet rundt denne marsdagen. Fra Bøkleppen til Grava er det 2,5 km. En tur som jeg synes fortjener en plass i min "digitale minnebok". (Foldenfoto) Å dokumentere gode turminner tror jeg er viktig. Noe å glede seg over hvis beina svikter. 

 

Nærmer meg Stølen på tilbaketuren. Denne strekningen er etter min mening den flotteste på hele turen. Stien snor seg fram mellom mosegrodde steiner i en fin og gammel blandingsskog. Denne plassen gir meg bestandig en sterk naturfølelse.

 

Det er flere som liker seg i dette skogsområdet. En svartspett hadde hakket ut dette reirhullet i et digert tre. Lenger fram hørte jeg høye rop fra en grønnspett. Den forkynte med sine kly-kly-kly-kly at akkurat her ville den slå seg ned. 

 

 

Stoppet ved Bøsundet for å se hva slags fugler som holdt til her denne dagen, 25. mars 2021. Registrerte hegre (bildet), storskarv, tjeld, siland og svartbak. Så ikke fiskemåse, men den var nok i nærheten. En flokk med ærfugler svømte hit og dit og lirte av seg sine kjente pludrelyder. Kjekt å høre for en rindaling som bor langt fra sjø og hav.

 

Mens jeg stod og studerte fuglene, kunne jeg se at sola kom en snarvisitt til toppen på Saksa (Blåfjellet). Den kunne godt ha spandert mer sollys på dette majestetiske fjellet.

 

På vei ned fra Åsskardhøgda stoppet jeg for å se etter hestehov. Dukker opp tidlig her. Et velkjent tegn på at våren har kommet!

 

Det er kanskje noen som vil vite mer om plassene som er omtalt i turartikkelen min. Her kommer noen opplysninger:

GOD TUR!