Hølstoveien (bomvei) starter ved Storli i Romundstadbygda. Ved Hølstodammen er det en stor parkeringsplass. Slo på GPS-en og begynte å gå etter merkastien til Helgetunsetra. Veldig fint og grundig opparbeid sti mot Rindåsen. Ypperlig å gå på!
Stien (seterveien) går over Løsetseterstølen. Tørt og lett terreng akkurat her. Nokså myrete videre mot Helgetunsetra. Plankelagt sti på mange plasser.
Seterskjelet på Løsetsetra (Austigard Løset). Seterdrifta vart det slutt med i 1923. Kyrne og seterfjøset er nok borte for alltid.
Helgetunsetra, hvor flere garder i Romundstadbygda drev med setring. I dag er plassen et populært turmål, spesielt om vinteren med oppkjørte skispor.
Sjelden vi ser en så flott og godt vedlikeholdt seterstøl! Det har gått med mange timer til rydding og slått. Til glede for mange!
Kort vei fra seterstølen til brua over Rinda. Ikke helt enkelt å komme seg over elva uten bru når det er stor vassføring.
Fortsatte et stykke fra brua etter en umerka sti. Spekulerte på hva jeg nå skulle gjøre. Kikket mot Bakhatten, nordenden på Rindhatten. Et fristende turmål, men jeg så ingen grunn til å slite meg ut i varmen. Har dessuten vært på toppen to ganger før. Tenkte også på å gå innover til Storlisetra, men droppet dét også. For langt og myrete. Utrolig hvor lett det er å finne unnskyldninger! Til slutt tuslet jeg ned til Litlrinda.
Ruslet langs Litlrinda for å finne en vadeplass. Gikk greit å komme seg over til denne øye. Men på motsatt side av øya var det dypere og ingen store steiner. På de siste to-tre metrene ville nok vannet nå høyere enn fjellskoene. Jeg trakk buksa langt ned over skoene og småløp over. Buksa og skoene ble klissvåte, men ikke sokkene. Godt fornøyd!
Nå ville jeg gå opp til Kjerkholtsetra. Måtte krysse Trollhøttbekken og traske i bakkemyrer, men ellers var dette ei enkel rute.
Enkelt å komme seg over Trollhøttbekken. Det var bare å passe på hvor man satte ned beina. Det vekslet mellom sol og overskya vær på denne turen.
Gikk sakte oppover myrene, så etter bær og lyttet. Fant mange av denne sorten. En dvergfalk dukket opp med engstelige skrik. Ellers helt stille.
Ved Trollhøttbekken var det to garder som drev med setring, Oppistu og Nestu Kjerkholt. Hytter her i dag. De gamle seterhusa er borte.
"Fjellparadiset" til Magne Nergård, Øvre Trollhyttseter. En av sønnene til Magne og Liv Rønnaug har nå overtatt hytta.
Gikk opp på grushaugene ved seterplassen. Her ser vi Snota som stikker fram sin "snute" langt bak. Trollhøtta (Bolmtrollhetta) blir oppover til høyre.
Grushaugene er spor fra istida. Satte meg ned på den høyeste haugen. Mat og drikke passet utmerket nå. En sval vind passet også bra i stekvarmen.
Fulgte stien (seterveien) fra Kjerkholtsetra til Hølstodammen. Umulig å ikke se det mektige Resfjellet. Det har blitt mange hytter i Helgetunmarka!
Ved Hølstodammen. Hølstoin er et kjent syn for folk som ferdes i dette området. Da jeg kom til bilen, mente Garmin 60 C at jeg hadde gått 17,2 km.
Slutter med et fargerikt motiv. Geiterams tar seg godt ut mot en litt mørk og rolig bakgrunn. Slik som her ved Hølstodammen, 7. august 2020.