September er vanligvis en makeløs måned for fjellturer. Da liker jeg ikke å holde meg innendørs. Må ut for å nyte høstnaturen!
Ruslet innover Langlimarka fra enden av Seterliveien. Ved Børtre slettet stoppet jeg og beundret høstfargene i skodde og lett regn.
Jeg pleier å følge den gamle seterveien til Folddalen. Dette svake rødmerket er fra tida da turistlina til Trollheimshytta gikk etter Kløvveien (seterveien). I dag går turistruta utenom dette området. En kjedelig trasé, etter min mening. Trives bedre på gamle stier.
Har tatt "tusen" bilder av Knapphaugløa, men ingen av dem er helt like. Det sørger vær, vind og ulike årstider for.
Fikk en belønning da jeg kom hit: Trimpoeng-appen mente jeg fortjente 3 poeng for å ha tatt turen hit. (10 poeng for lange turer.)
Fra Litlbøllu ved Knapphaugen fortsatte jeg etter den blåmerka stien til Bolmsetrin. Tenkte det var på sin plass med en ny tur dit.
Regndråpene fortsatte å dale ned, uten at jeg ble slått ut av den grunn. Verre med skodde og dårlig sikt. På noen plasser var det lett å miste stien når den plutselig svinger hit og dit over myrer og berg. Mye grått og utydelig i dag. Og ingen blå himmel. Gikk bra likevel!
Fikk øye på noe rødt i skodda foran meg. Lignet en loddrett "tarm". Hva var det? Det viste seg å være knallrøde blad. Virkelig flott!
Da jeg nærmet meg Bolmsetrin, letnet skodda litt, og jeg fikk se Bøllu som strømmet nedover lia som hvite streker i landskapet.
Gikk først til Austistu Bolmsetra. Seterdrifta tok slutt i 1949 med Gurine Sande som seterbudeie.
Fortsatte til Bolmbakksetra. Her sluttet de også med seterdrift i 1949. Seterstølen er åpen og ryddig. Trær og kratt blir fjernet.
Dalheim hadde seter i lag med Bolmbakken, men bygde egen seter i 1930-åra. Drifta ble avslutta i 1946.
Dette er Bolmvollsetra. Ingen seterdrift etter 1947. Det gamle og flotte seterhuset minner oss om den lange epoken med seterdrift som i dette området ble avslutta for rundt 70 år siden. Nå er det ikke så veldig mange som tar en tur til Bolmsetrin på sommers tid.
Jeg gikk forbi Bolmsetrin for første gang sommeren 1959. Fra 1960-tallet og framover har det blitt mange turer med ski på beina.
Dagens tur ble den første etter en skitur i 2017. Veldig kjekt å komme hit igjen. En plass med mange minner!
På første del av tilbaketuren kom skodda for fullt igjen. Veldig dårlig sikt! Fikk problemer med å følge stien. Kom på avveier to ganger, men klarte å komme på rett spor igjen begge gangene. Godt fornøyd med det. Begynte å se meg om etter en fin raste- og bålplass.
Jeg har et noenlunde fast opplegg på aleneturene mine: Langsomt tempo for å se, høre og oppleve mest mulig. Det blir dessuten mange fotostopp. På regnværsdager har jeg en enkel metode for å holde regnet borte fra flammene: En liten presenning, som vi ser en del av her.
Enkel kokkelering også: Fjordland eller spekemat. Valgte det siste i dag. Etterpå alltid nykokt kaffe med noe søtt av et eller annet slag.
Bærsesongen er snart over. Men ikke tursesongen. Den har vi hele året. Og bra er det!