22 kuldegrader ved Sandåbrua kl. 10.00. Kaldere hvis det blåser når gradene kryper under 20. Da kan man kanskje si at det er noe så inni granskauen kaldt. Men i dag var det ikke et vindpust. Gikk på beina oppover Seterlia etter den gamle seterveien, som går forbi denne digre grana.

Nær toppen av Seterlia har jeg i flere år hatt liggende ski og staver. Av to grunner: Å renne nedover brattbakkene på hard skare, er jeg ferdig med. Har ikke "bremser" til det lenger. På vårparten er det ofte bart i Seterlia mens det er skiføre innover Langlimarka. Da er det kjekt å ha kort vei til ski.

Nå kan vi virkelig kjenne solvarmen! -14 på toppen av Seterlia. Merket ingenting til disse kuldegradene. Kunsten er å kle seg godt.

Ovafor Storfagerdalen kan vi skue mot et fjellparadis - Trollheimen! Ca midt i bildet har vi Stortelet og mot høyre Bolmseterlia.

Tok en avstikker til "fôringa", dvs. fôringsplassen min for å sjekke fuglelivet. Stor aktivitet! Det har vært krangling og kamp om plassene ved "matbordet". Satte derfor opp flere matbrett, som vist på bildet. Hakkeloven gjelder fortsatt! Lurt å spre kranglefantene så de ikke får dominere over alt. 

Hittil i 2021 har jeg registrert følgende fuglearter: kjøttmeis, blåmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis, spettmeis, trekryper, dompap, nøtteskrike, flaggspett og kvitryggspett. Flere langveisfarende gjester kommer nok i april-mai.

Fortsatte på ski et stykke etter den nedsnødde traktorveien som ender ved et hytteområde. Skogens konge hadde også gått på veien, og etterlatt seg store og faste spor i djupsnøen. Den langbeinte skapningen visste nok ikke at den gjorde det lettere for en skigåer som kom noen timer senere.

På sørsida av Trosslia ligger det ei falleferdig skogsbu (kvilebu) inne i den tette granskogen. Tuslet videre i høyvokst granskog. Minst snø der. Må svinge hit og dit for å komme seg fram, men det er mindre slitsomt enn å vasse til knes i løssnø. 

I Skaret var det sol, skyfri himmel og 8 minusgrader i skyggen. Gikk til en myrkant hvor sola tok godt. Vindstille og varmt.

Å kunne sette seg ned på en så stille og fredelig plass, gjør godt på så mange måter. Kort sagt velvære!

De som vil vite hvor jeg gikk denne nydelige vinterdagen, kan jo kikke på kartet. Har satt på noen stedsnavn.

Gikk samme vei tilbake. Fulgte sporene mine. Tok enda et bilde den svært skrøpelige og forlatte skogsbua. Den har nok sin historie. Kom ned til bilen ved Sandåbrua kl. 14.15. Det ble ingen langtur, men en fin rusletur i gammel granskog, 12. februar 2021.