Svingte av fra Langlivegen og parkerte ved Sandåbrua etter 7-8 minutters kjøring. 15 kuldegrader og vindstille. Gikk oppover den skyggelagte Seterlia etter Seterlivegen. Faste og fine skuterspor til toppen av lia. Ikke fullt så kaldt der; 12 minusgrader.

Ved Storfagerdalen fikk jeg solstrålene rett mot meg. Herlig! Her har jeg gått ofte i vinter, til fots, på ski eller på truger. Har blitt et solid tråkk.

Sol og blå himmel! Kan vel ikke forlange mer. Skuer tilbake mot flotte furutrær ved Børter slitte, en gammel slåtteplass. Ser tufta etter høyløa.

En av mange fuglekasser langs turruta mi. Her hekket det svarthvit fluesnapper sist sommer. Dette området er også en fin biotop for furukorsnebb, som kan hekke allerde i februar-mars. Korsnebbene lever særlig av konglefrø, og må få tak i dem før frøene løsner og forsvinner fra konglene.

Ser mot Knapphaugen, en tydelig avrundet topp. Slike terrengformasjoner kalles ofte "knapp", som de ligner litt på. Sola var på vei bak Stortelet.

Gikk til bålplassen min nedafor Knapphaugen. Jeg kaller plassen for Knappen. Godt å sette seg ned med mat og varm drikke. 8 minusgrader.  

Gikk samme vei tilbake. Turen ble 7 km lang (t/r). En god utnyttelse av en småkald januardag. Bedre enn å sitte hjemme og stirre på gradestokken. 

Kartet viser topografien nord for Knapphaugen. Legg merke til alle bekkene som renner mot nordvest. Havner i Litlbøllu og Bøllu. Et interessant, variert og lettgått terreng, etter mitt skjønn. Her har vi bekkefar, myrer, små tjern, koller, skråninger og gammel furuskog. Samt mange spennende fortidsspor.

Mindre snø på rabber, men underlaget kan være ujevnt. Gikk på truger denne gangen. Mye løssnø. Nær Knapphaugen var det partier med fokksnø. 

Typisk terreng i området: Bakkemyr nedover fra en furukolle til en bekk og opp igjen til en ny høyde. I bakgrunnen lysende fjell nord for Rindal.