En markatur kan være så mangt. Den gir oss trim, naturopplevelser og mye mer. I dag ville jeg gå til foringsplassen min i Langlimarka og deretter til Knapphaugløa, ei gammel høyløe som ligger ved Knapphaugen og Litlbøllu i Rindal.

 

Begynte å gå etter Seterlivegen fra lunningsplassen ved Sandåbrua. Ca 3,5 km én vei. Overskya, oppholdsvær og noen få kuldegrader.

 

På toppen av Seterlia ble jeg møtt av skinnet fra ei svak sol. Hard og glatt snø på veien. Isete her og der.

 

Gikk først til "serveringsstedet" for bevingede skapninger. Flere kjøttmeiser var på plass da jeg kom. De både spiste og hamstret mat.

 

Denne blåmeisa var visst godt forsynt. Det har gått med mer solsikkefrø enn jeg hadde regnet med. Gratis mat er tydeligvis ettertraktet.

 

Flere dompaper satt i trærne og ventet på at "servitøren" skulle fjerne seg. De fikk ønsket oppfylt da jobben min var gjort.

 

Spettmeisa plages ikke av beskjedenhet. Den stuper resolutt ned til matbordet. Meisene må hoppe unna for ikke å kollidere med denne frekkasen.

 

Svartmeis (bildet) og toppmeis bryr seg lite om en nærgående fotograf. Spiser med måte. Verre når nøtteskrika kommer og forsyner seg grovt.

 

Trekryper´n satser på matrester. Den har et buet og spinkelt nebb. Pirker fram insekter og annen føde fra trestammer. Klarer ikke å åpne et solsikkefrø. 

 

Forlot mine fjærkledde venner og gikk videre. Med stegjern var det lett å gå på både glattis og hard skare. Har passert Midtslittet.

 

Ved Børter slitte så jeg at sola prøvde å stige over åser og fjell. Ikke så vellykket. Skareføret i dette området var utrolig lett å gå på.

 

Men da jeg var 2-3 hundre meter fra Knapphaugløa, holdt ikke skaren lenger. Her var det ei isskorpe med løssnø under. Tråkka gjennom hele tida.

Hadde en spesiell grunn til å gå hit i dag: Knapphaugløa ble berga fra forfall for 10 år sia, september 2010. Et lite jubileum! Bilder fra restaureringen:

Det gamle torvtaket hadde blitt utett og treverket under bygynte å råtne. Turstigruppa i Rindal IL ville sette i stand denne gamle høyløa, og fikk klarsignal fra grunneier Ingunn på Kamslitta. Materialer ble kjørt opp med skuter på nyåret 2010.

 

Nytt tak var helt nødvendig for å berge denne gamle utmarksbygningen. Ikke mange igjen! Dyktige dugnadsfolk visste hvordan det skulle gjøres.

 

Rune L. (t.v.) og Harald S. i full sving med sag og hammer. Harald var leder for Turstigruppa i mange år. Han fikk utrettet veldig mye på mange områder.

 

Knapphaugløa vil i lang tid framover stå som et konkret minne om markaslåtten. Også en fin rasteplass! Bildet: Tirsdagstur, 8. oktober 2013.

 

Tilbake til markaturen, 4. desember 2020. Gikk videre til en bålplass jeg har ved Knapphaugen. Med torvtak! Alt for ambisiøst å kalle det gapahuk.

Satt og tenkte litt på et gammelt NRK-program jeg så på nytt ganske nylig. Det var snakk om turer i skog og fjell. Sportskommentatoren Svein Pettersvold ble spurt om man måtte ha med konkurransebiten når man var på tur. - Nei, absolutt ikke! svarte han. Det kan drepe turgleden.

Satt her til bålet brant ned før jeg gikk hjemover gjennom Kamslitt- og Langlimarka. Jeg fikk en fin markatur på en mørk desemberdag.