Veivalg: Kjør til veikrysset ca 100 meter øst for Halsa fergekai og fortsett mot Innreitan, rundt 2,8 km. Like før et gardstun tar vi til venstre opp til en romslig parkeringsplass. Godt skiltet! Jeg begynte å gå kl. 10.15, etter en knapp time med bilkjøring fra Børset i Rindal.

 

Tursti fra P-plassen til Saksa (Blåfjellet). Fulgte denne ruta på den første delen av rundturen. Se nøye på fjellsida ovenfor Vorpneset og Kvalneset!

 

Ruta til Saksa (Blåfjellet) er lagt etter en god og lettgått skogsvei på den første strekningen. 

 

Ovenfor Innreitan får vi god utsikt mot fjorder og fjell. Her ser vi ferga på vei fra Halsa fergekai til Kanestraum.

 

På det høyeste puntet lå det litt nysnø på veien. Ikke noe problem! Veien til Kvalnesvika går til høyre i dette veikrysset.

 

Dette ble min tredje tur til Kvalnesvika. De to første gangene gikk jeg fra Kallset. Betegnelsen idyllisk blir flittig brukt. Passer uten tvil på Kvalnesvika! Og her har det bodd folk i flere hundre år. Litt krevende å komme hit til fots, men før i tida var det jo sjøen som var den viktigste ferdselsveien. 

 

Gardsdrift fra 1500-tallet til 1980-åra. Det er virkelig tankevekkende å rusle rundt i det gamle kulturlandskapet. Mye å spekulere på!

 

Etter å ha kikket meg rundt på den gamle, nedlagte garden, tok jeg fatt på stien fra Kvalnesvika til Saksen. Terrenget så skummelt ut på kartet!

 

Stien snor seg fram på smale fjellhyller, mellom store steiner og ovenfor eller under stupbratte berg. Sikkert en veldig gammel sti!

 

Du store verden! Ei flate? Det var godt å bevege seg normalt igjen. Skrekkelig lang denne bratte fjellsida, som stuper rett ned i sjøen.

 

Å gå i slikt terreng krever konsentrasjon. Hele tida! Blir slitsomt i lengden. Men det mest interessante på turen, var nettopp denne stien. Jeg blir imponert av å se hvordan folk fant muligheter for å komme seg fram i stupbratt og ulendt terreng. Der det var vanskelig å få fotfeste, la de ut steiner. 

 

Saksen, et nytt sted for meg. Har bare sett det på kart. Noe helt annet å oppleve det i virkeligheten. Nesten utrolig at folk klarte seg på slike små plasser. 

 

Funderte litt på dette da jeg ruslet ned til stranda og naustet. Kjempefint område! Fergene på Halsafjorden var fortsatt i full aktivitet.

 

Selv satte jeg kursen mot Innreitan. Praktisk talt hele turen går gjennom tett skog. Det betyr at det er lite av gode utsiktsplasser på denne rundturen.

 

Nå var det på tide med en matpause med te og brødskiver. Satte meg på et lite berg i utkanten av innmarka og studerte husa på Innreitan. Gledelig å se at beitedyr sørger for at kulturlandskapet ikke gror igjen. Og svært fornøyd med at jeg tok denne turen: Varmegrader, vindstille og kun to korte perioder med litt yr. Videre vandring på barmark og spennende kulturminner. Midt i blinken for meg! Fikk mange gode opplevelser denne marsdagen! 

 

Hus fra ulik tid. Må innrømme at jeg liker det nærmeste huset best, rent estetisk. Koselig med røyk fra murpipa.

 

Lignende hustyper på det andre gardstunet. Vakre bygg, slik jeg ser det. Jeg er sikkert gammeldags, men hus og hytter med store glassflater har jeg ikke sansen for. Meningen er vel at beboerne skal få inn mye lys, få god utsikt og oppleve naturen innenfra. Tja! Å satse på turliv, er kanskje vel så bra? 

 

Bedre med snøklokker enn snø? Eller kanskje begge deler er det beste? Vi nærmer oss april, og da kan snøen bare forsvinne, synes jeg. Liker bedre å oppleve vårtegn av ulike slag. Ei spennende tid nå framover! Når naturen våkner til liv igjen, som det gjerne blir sagt. Jeg håper på mange fine vårturer!