Svingte av ved Rindbrua og kjørte etter Langlivegen til infotavla hvor Seterlivegen starter. Bomvei, blir ikke brøyta.
Gikk på ski oppover Seterlia. Har vært her før, ja! For å si det på en svært forsiktig måte.
Den siste bakken i Seterlia. Veien ble bygd på 1960-tallet. Den gamle seterveien til Folddalen går nede i skråningen til høgre. Går ofte der når det er bart.
Ei naturlig hindring! Treet må ha gått over ende ganske nylig. Dagens vær: overskya, oppholdsvær, vindstille og 2-3 varmegrader. Og flatt lys!
Vanligvis mer snø på toppen av Seterlia enn nede i lia. I dag var det et flott skiføre innover marka. Ikke djupgått og ikke skare. Akkurat slik jeg liker det!
Framme ved "serveringsstedet". Påfyll av ulike godsaker. Beregna på bevingede skapninger, men mus og mår er også velkomne. Så vær så god!
Skal, skal ikke? Blåmeisa var skeptisk til det mystiske vesenet som stod like ved. Men fristelsen ble til slutt for stor. Var visst godt med en matbit.
Granmeisa lot seg ikke skremme. Det er ofte slik at granmeisene kommer fort og nært når det legges ut fuglemat.
Svartmeisa er også lite redd folk. En liten og kvikk fugl. Det samme kan sies om toppmeisa. Dompap og flere andre fuglearter er også stamgjester her.
Hadde med mat til meg selv også. Satte meg på benken for å spise litt og kikke på fuglene som forsynte seg. Veldig trivelig! Det ble et pinglete bål, men bålvarmen nådde fram til kar´n på benken. Der var det godt å sitte, for i Langlimarka er det stille og fredelig! Et fint turområde året rundt. Her trives jeg!