Jeg kjøpte mitt første fotoapparat i 1965. Før dét lånte jeg et enkelt apparat som moren min hadde. Med eget kamera åpnet det seg en helt ny verden. Et imponerende navn: Minolta Hi-Matic 7. Nå kunne jeg få fine papirbilder eller vise lysbilder på en stor skjerm. Jeg hadde spart opp penger for å kjøpe dette vidunderet, og sommeren 1965 tok jeg en flere dagers tur i Trollheimen. Har fortsatt bilder fra denne spennende og minnerike fjellturen.

Nederst på ingressbildet er det et speilløst systemkamera og et lommekamera. Ble lite brukt. Har derfor gitt bort begge to.

I 1987 kjøpte jeg et mellomformatskamera, Bronica GS 1 6x7. Et stort og tungt kamera med flere objektiver. Men med delikate bilder! Dette drasset jeg rundt med på turer i skog og fjell sammen med et tungt fotostativ, og noen ganger sovepose og proviant for flere dager. Alt for tung sekk! Hadde ikke orket (eller klart) det i dag! Vi ser at Minolta-apparatet blir lite i forhold til Bronica´n.

Men fra begynnelsen av 2000-tallet kom det noe helt nytt på markedet: Et digitalt speilreflekskamera. Fra film til piksler, altså. Et kjempestort fremskritt! Og bildekvaliteten er bare blitt bedre og bedre med årene. Jeg har satset på Canon EOS med fullformatsensor. Modellen 5D ble tatt imot med stor begeistring. Jeg har etter hvert skaffet meg fire kamerahus (ulike modeller) og flere forskjellige objektiver. Men nå er det nok! 

Dette er min favoritt-kombinasjon: Canon EOS 5D Mark III med siste utgave av zoomobjektivet 24-105 mm, EF IS II USM. Dyrt kamera og objektiv, beregnet på proffer. Hvis jeg som en "knipser" bare får dårlige bilder rent fototeknisk, får jeg kikke i speilet. Tåpelig å skylde på Canon-utstyret i alle fall.