Jeg har aldri gått i 1. mai-tog. Men viser gjerne fram en vimpel som en slags markering av denne viktige dagen.

På 1. mai har jeg som regel tatt en fottur eller skitur. I år ble det begge deler: Gikk til fots oppover Seterlia og spente på meg skiene på toppen av lia og fortsatte gjennom Langlimarka mot Knapphaugen. Noen spredte snøbyger på turen. Bra skiføre! 

I en tett og høyvokst granskog er det vanligvis lite interessant å se. Men det fins faktisk mer enn bare granbar. For eksempel kjuker på en gammel granstubbe. Og er vi heldige, kan vi få et glimt av "skogens konge" på full fart mellom grantrærne.

Ved den nedlagte kløvveien øverst i Seterlia er det et oppkomme hvor det vokser maigull. Passet bra at de viste seg fram 1. mai.

Nær toppen av Seterlia pleier jeg å ta en liten hvile- og drikkepause. På dette bildet ser vi over Bøllujuvet mot Bolmliin.

De vanlig fuglene i området lot seg høre i dag også: måltrost, svarttrost, rødstrupe, bokfink, kjøttmeis og dompap. En jernspurv satt i toppen på ei høy gran og lirte av seg sin korte og enkle sangstrofe. Hva hadde våren vært uten fuglesang? Nitrist!

Selv om det er mye snø til fjells, må nok vinteren snart slippe taket. På sørvendte rabber har snøen smeltet bort. Heldigvis!

Framme ved min fasjonable bålplass med torvtak. Svære greier! Har selv vært både arkitekt og byggherre for dette mesterverket.

Nå ville jeg nyte en time eller to her. Gunstig vær også da jeg satte meg ned; overskya, men 9 varmegrader og vindstille. 

Litt bålved henter jeg et godt stykke herfra. Liker ikke å ta gaddkvister fra gamle og staselige furutrær der det ferdes folk. Prinsippet er å etterlate seg færrest mulig spor i naturen. Ei eldgammel furu er et fantastisk kunstverk fra naturens hånd, etter min mening.   

Til denne plassen er det svært få som kommer. Det går verken vei eller turstier hit. Passer meg utmerket!

Traff et ungt par ved Børter slette på tilbaketuren. De ville ta en lang skitur på 1. mai. Det synes jeg var en god bruk av dagen!