Gikk fra Plassan i Bølludalen. Her lå det mange sommerfjøs (melkeplass). Kyrne fra Bolmgarder beitet i heimliene helt til de dro til seters.

Fulgte skogsveien (til høyre) fra Plassan oppover Bolmliin. Hard og speilblank is på brua og på andre steder oppover lia. Brukte stegjern.

Mer snø etter hvert. Ganske myk skare her, men fra Myran på toppen av Bolmliin og videre til Middagshaugen var det skare med ei isskorpe. Satset på ski med skifeller denne gangen. Truger med stegjern ville vært mye bedre. Prøvde å gå uten ski, men tråkket gjennom skareskorpa. Tok på skiene igjen.

Det gikk sakte, men sikkert oppover til Middagshaugen, som er en furukolle med flotte furutrær og gamle gadder. Trives ekstra godt på slike plasser! 

Skodda hang over husa nede i bygda. Så ikke Tørset, som har Middagshaugen mot sør. Før i tida spiste de gjerne middag kl. 12, når sola står i sør.

Gikk fra Myran på sørsida av Torvutgarden. Den hindret kyrne i heimliene i å komme til slåtteteigene på sørsida av Bolmliin og Børsetliin.

Kartet viser retningen til Middagshaugen fra Tørset og Bolme. Hvem som hadde Middagshaugen som et merke for middagstid, vet jeg ikke. 

Tok med en tarp (duk) i tilfelle det kom litt regn eller vind. Slapp begge deler. Hengte likevel opp tarpen for å ha noe å pusle med. Kjekt å ha!

Etterpå var det bare å sette seg godt til rette, kose seg ved bålet og tenke på litt av hvert. Og ikke minst: Nyte naturen.

Fort gjort å fikse en middag med Fjordland. Måtte lese hva som stod på pakken: Fransk Biffgryte - Boeuf Bourguignon med storfekjøtt, baconbiter, rødvinssaus og potetstappe. Du store verden! Det stod også Langtidskokt. Bedre enn korttidskokt? Har ikke peiling. Smakte iallfall godt!

Forlot Middagshaugen kl. 14.30. En fantastisk himmel! Kom til bilen før det ble helt mørkt. Både spillplass for storfugl og grevlinghi i dette området.

Nederst i lia kunne jeg se mot Moan boligfelt og Rindal sentrum med kirka. I mine øyne et vakkert skue i høstmørket.

Da jeg kom hjem, satte jeg på vakker musikk. I mine ører! Det er vanlig etter en tur. Siden jeg ga en grundig beskrivelse av middagsmaten, kan jeg også ta med musikkvalget denne gangen: Symfoni nr. 8 av Anton Bruckner (1824-1896). Storslagen og svært følelsesladet musikk med enorme klangvariasjoner.

Bildet er fra en konsert med London Symphony Orchestra og dirigenten Sir Simon Rattle. Etter mitt skjønn en utmerket fremførelse. Innspilt på DVD.

Felles for turliv og musikk er at det i stor grad dreier seg om følelser.