Minnilla fosser ut i Granasjøen etter en lang ferd helt fra høyfjellet ved Falkfangarhøa. Minnillstien starter ved Minnillbrua, som vist på kartet. Romslig parkeringsplass like ovenfor brua. Stien er merket opp til hengebrua. Lett rundtur! Ingressbildet: flekkmarihånd. En nydelig orkidé!

Minnilla er ei stor elv med mange fosser og stryk. Her sett fra Minnillbrua (Nerskogveien). Flere rasteplasser og utsiktspunkt langs turstien.

Tørr og fin sti i et veldig lettgått terreng. Trivelig å rusle gjennom bjørkeskogen. Lettskyet og vamt. Et ypperlig turvær!

Traff ei eldre dame som hadde hytte i nærheten. Hun lurte på hva jeg fotograferte. Bare bregner og skrubbær. Nokså trivielt. Men likevel vakkert!

Fin blomstring hos molte også. Med hundrevis av hyttefolk i området blir det muligens en hard kamp om fjellets gull. Jeg blir ikke med!

Her går Minnillstien over en flott furumo. Med noen staselige trær!

Noen kommer skjevt ut i livet. Men klarer etter hvert å klore seg fast. Ikke verst!

Oppe ved den nye og solide hengebrua. Helt trygt å gå over!

Fortsatte nedover på nordsida av Minnilla. Umerket, men tydelig sti. Fjella i bakgrunnen ligger øst for Granasjøen, med Brattskarven til høyre.

Ikke langt fra brua vokste det gullmyrklegg på ei lita myr. Lett å oppdage på grunn av gulfargen. Nokså vanlig plante.

Stien fra brua går til hytteveien som kommer fra Nerskogveien. Langs veikanten stod det harerug på rad og rekke. Stilig på nært hold!

Dette tror jeg er stormarimjelle. Hadde det ikke vært for gulfargen, ville vi knapt sett den i tett gras.

Fargerikt "fellesskap"! Men storkenebb og smørblomst konkurrerer om oppmerksomheten. Delikate farger! Som snart forsvinner. Må nyte synet nå!