Parkerte nedafor setergrenda Vålåskaret og gikk oppover den bratte (og umerka) stien på nordvest-sida av Mjukinn. Super utsikt over skoggrensa!

To bål-eksperter og en årvåken inspektør. Alt gikk skikkelig for seg. Og kaffen ble perfekt!

Oddrun hadde laga noe innmari godt til kaffen. Kan ikke beskrives med ord! Noe av det beste jeg får som kaffemat!

Utsikt fra Mjukinn, 761 moh. Helt til venstre Svarthetta og ved høyre bildekant litt av Rindhatten med Trollhetta rett til venstre. Resvatnet i forgrunnen.

Siden turen gikk på en tirsdag, måtte vi ta et gruppebilde. En fast tradisjon på Tirsdagstur´n som vi har hatt i mange år. Nå er det slutt på årets sesong.

Gikk en anna vei tilbake, fulgte turstien ned til bilveien sør for Vålåskaret. Fra det stupbratte Berteberget ser vi rett ned til Mjukinnsetra, også kalt Mjuksetra eller bare Mjukinn. Vanlig seterdrift fram til 1947.

Berte Honnstad Dragset var ei ni år gammel jente som var med mora si på setra. For mange år sia. Berte satt ofte oppe på det bratte berget og sang. Det er bakgrunnen for navnet Berteberget. Jeg skulle gjerne ha visst hva hun sang!

Noe anna jeg skulle ha visst mer om, er seterdrifta og livet på Elgmerket. Seterhusa er borte, bare låvekloppa står igjen. Setringa slutta i 1952.

Magnar Smehagen fotograferte Elgmerket på 1960-tallet. Seterdrifta var slutt og husa stod tomme. Hadde vært spennende å kommet hit for 100 år sia!