Kjørte til Lensvik og svingte av hovedveien (Fv 710) ved kirka. Fortsatte etter Ystlandsveien opp til Bømlihaugen, hvor turstien starter.

 

Etter 90 minutter i bilen kunne jeg starte på drømmeturen. På en helt ny plass for meg! Nattefrosten hadde sørget for is på vannpytter, men turstien oppover lia var snøfri. Stien til Østre varde (Østvarden) er ikke merket eller skiltet. Likevel lett å finne. Mange som går her! Turkamerat Arild K. har tipset meg om denne turmuligheten. Et skikkelig godt tips! Arild har tatt utallige turer i Nordheian. Og lovprist dette store fjellområdet.  

 

Nordheian. I 2018 var jeg på Vestre varde på Hestgrovheia. (Til venstre på kartet.) Kjørte vestover fra Landrø. Nå stod Østre varde for tur! 

 

Noen bratte partier i Møssinglia. (Også kalt Møsenglia på kart.) Men stien til Østre varde er trygg og god. Og tørr!

 

Jeg skjønte fort at dette kom til å bli en kjempetur. Verken myrhull eller steinurer. Og utsikten ble bedre og bedre. Fantastisk!

 

Trondheimsfjorden. Det er noe eget ved kystfjell! Spekulerte litt på den høye masta langt bak til venstre. Tror den står på Olsøyheia på Indre Fosen.

 

Jeg gikk og kikket meg rundt, og plutselig dukket vardene opp like foran meg. Østre varde har selskap av flere varder. Ypperlig plass! Høgt og fritt!

 

Fra dette fine utsiktspunktet ser vi sørover ned til hus, gårder og jorder på Landrø og omliggende områder.

 

Fortsatte videre i nordøstlig retning på den tørre og lettgåtte fjellheia. En nytelse å gå bortover! Jeg ble mer og mer begeistret for dette fjellområdet!

 

Lenger fram så jeg fotspor som gikk i retning mot Sørvarden. Hadde vært løs snø. Hard skare på turen min. Jeg snudde på en fjellknaus, 390 moh.

 

Utsikt fra fjellknausen "min": Trondheimsfjorden, Rissa og Botn, en innsjø med forbindelse til fjorden. Kalles da gjerne poll.

 

På vei tilbake. I forgrunnen Lensvik kirke og bilveien (Fv 710) som går sørover til Orkanger.

 

Førsteinntrykket av et fjellområde er ofte avgjørende. Er det fristende med en ny tur? Her er det ingen tvil! Når heiloa og heipiplerka vender tilbake til Nordheian, vil jeg gå til Sørvarden. Rusle rundt, oppleve fuglesangen og nyte naturen i et forlokkende fjellrike. Gleder meg stort!

Musikk setter også følelsene i sving. I større eller mindre grad. Her er det også ofte snakk om nye opplevelser. Første gang jeg hørte Mozarts Ave verum corpus, ble jeg helt betatt. Et kjent musikkstykke. NB: I april (!) for 29 år siden, i 1990, dirigerte Leonard Bernstein dette stemningsfulle verket for kor og orkester i den nydelige basilikaen i Waldsassen. Ubeskrivelig vakkert! Bernstein var da preget av sykdom, og døde få måneder senere, 14. oktober 1990.

Men musikken lever fortsatt! Og fjellandskapet innbyr alltid til fjellturer. For alle som ønsker slike opplevelser!