Begynte å gå fra Flessa ved Hamnesfjorden i Surnadal. Fint vær og fritt for snø! Kom fram til herligheten etter en time i bil.
Første del av turen gikk etter stien fra Flessa til Trodalen. Sol og helt vindstille i skogen. Svingte mellom -4 og 1 plussgrad.
Har passert den nedlagte husmannsplassen Jutvika. Den lå på ei lita grasflate nede ved stranda. Stien går forbi noen gamle husmurer.
En svært forseggjort sti med oppbygde steinmurer i bratte skråninger. Må ha tatt lang tid! Her gikk det barn helt fra Bøkleppen til skolen på Flessa.
Utrolig lett og artig å gå etter den gamle ferdselsveien! Med flotte og trauste furutrær på begge sider. Vanskelig å få det finere for en turgåer!
Har satt kryss på plasser hvor jeg har vært tidligere. For en del år sia var jeg med Odd Trodal på en interessant rundtur fra Flessa. Gikk om Trodalen og Trodalssetra. Litt senere gikk jeg til Flessasetra sammen med kjentmann Leif Strand. Seterveien starter ved garden Flessen. Slike turer husker jeg godt!
Nå ville jeg gå oppover langs Båtvikelva i Nesadalen. Ny plass og nye forventninger! Da jeg skulle svinge av til Nesadalen, traff jeg en fugle-interessert vedhogger. Han kjente til flere spettebiotoper. Og hekketida nærmer seg! "Jeg gikk meg ut i skogen en vårdag i april", står det i sangen. Kjempegod idé!
På turen gjennom Nesadalen gikk jeg over flere gamle slåttemyrer. Jeg får alltid en sterk følelse av å gå inn i ei anna tid når jeg rusler over nedlagte slåttemarker. Områder hvor det tidligere har vært stor aktivitet. Vi skjønner nok ikke helt hvor viktig og arbeidskrevende markaslåtten var.
Jeg tok en pause ved restene etter ei høyløe. Et skrøpelig minne fra ei tid som er forbi. Rart å tenke på, synes jeg. Mye å reflektere over! Og for meg holder det med tankene. Jeg hadde helt sikkert blitt en elendig slåttakar. Slitet i utmarka hadde nok blitt vanskelig å takle. Glad jeg lever i ei enklere tid!
En merka sti krysser Nesadalen. Planen var å følge stien til Tømmerlundlia. Det var skygge i Nesadalen, men lett å gå. Skare på snøflekkene.
Sola lyste mot meg på toppen av Tømmerlundlia. Hyggelig velkomst! Varmt og godt, og en perfekt rasteplass. Passa bra med litt mat nå!
Utsikta var også upåklagelig! Ser sørover med Breifjorden nærmest. Neslandet og Nesøya midt i bildet. Langt bak flotte fjell i vinterskrud. Vakkert!
På vei nedover lia til Flessa oppdaga jeg en gammel, fin og velbrukt sti eller kjerrevei. Hm! Den hadde jeg aldri gått på. Fulgte den, og kom til Flesavika. Dette var nok seterveien de brukte til setra si, Vikasetra. Jeg rusla så sakte bortover til bilen på Flessa. Måtte nyte denne flotte januardagen!
Lokalkjente folk sier Flessa, ikke Flesa, som det står på flere kart. Navnet kommer nok av fless (fles), som betyr skjær eller banke. Vi ser skjæret på dette bildet, tatt fra Flessen Hytter. Et svært iøynefallende skjær! Garden heter Flessen. Ja, dette med lokale stedsnavn og kartnavn er innfløkte greier!