Å mimre om turer virker alderdommelig. Får våge seg! Dette er Oppigardssetra (Oppigard i Haukvika). Overnatta her for ca 50 år sia. Tror det var i 1969.

I dag: Kom hit etter å ha kjørt til Vinjeøra og videre 5,4 km langs Vinjefjorden til Staurset. Der starter det en bomvei til Oppsalvatnet. (Kart kommer senere.)

 

Fra Oppigardssetra er det kort vei ned til Brannhaugsanden på østenden av Oppsalvatnet. Fortsatte herfra til hytta Orretun, et av målene på dagens tur.

 

Claus Nielsen (fra Oppigard, Haukvika) begynte å bygge Orretun i 1974 på stølen til den gamle Oppigardssetra. Claus viste meg grunnmuren i august det året. Jeg var på vei over fjellet til Rindal. Jeg har flere ganger lett etter den gamle, gjengrodde seterstien fra Brannhaugsanden og hit. Fant den i dag!

 

Claus gikk bort 22. juli 2017. Forferdelig trist. Fikk en vemodig følelse da jeg satte meg ned foran hytta. Slik som tidligere; 20. juli 2018 og 24. juli 2019.

 

På seterstølen vokser det nattfioler. I fjor sommer så jeg under fem stykker, mens jeg i år telte 36 nattfioler på bare noen få kvadratmeter. Nesten utrolig!

 

Orretun eies nå av Christina Engelschøn, ei av døtrene til Claus. Til høyre litt av innhegningen som ble bygd da de hadde geiter her. Forseggjort gjerde!

 

Turruta. Har gått forbi Durmålfjellet flere ganger, man aldri vært på toppen. Hadde lyst til å prøve det denne gangen. Vekslet mellom sol og lettskya vær.

 

Ble overrasket over hvor tydelig sti det var til topps. Tørr og fint lagt i terrenget. Skyldes kanske at det har vært en "Ti på topp"-post på toppen.

 

Dette er den største varden på Durmålfjellet, 578 moh. Kan ikke klage på utsikten! Det bratte berget bak helt til venstre er Roberget sør for Kyrksæterøra.

Prøvde en ny 35 liters dagstursekk i dag. Litt trang for kameraet mitt, som er digert og veier 1,850 kg. Men sekken var veldig god å bære. Godt fornøyd!

 

Oppsalvatnet i all sin prakt! For meg et nesten drømmeaktig syn. Kan vel forklares med at jeg har et nostalgisk forhold til dette området.

 

Vi kan også beskue Dyrstolan, som strekker seg til værs langt bak i midten på bildet. Har bare én tur til Dyrstolan. Gikk da fra Bøverdalen.

 

Ruslet ned fra toppen og kom etter hvert inn på en grusvei, en skogsvei med nøkkelbom. Her ser vi Oppsalsetra. Et rødt seterskjel oppe til høyre er det eneste av de gamle seterhusa som fortsatt står. Ellers bare hytter her i dag. En tursti til Grytbakksetra går over stølen.

 

Grønsetsetra ligger nedafor Oppsalsetra, nært Oppsalvatnet. Her passer denne klisjéen: "Et minne om ei tid som er forbi." Nye hus på denne stølen også.

 

Nokså kjedelig å gå etter en grusvei. Men alltid noe å kikke på. Slik som nikkevintergrønn. Enorme mengder i år. Har aldri sett noe lignende.

 

Geiterams ved veien. Det ble en tur med noen triste tanker. Men mest glede! Glede over gode minner og fine naturopplevelser en vakker sommerdag.