Fra Børset i Rindal til enden av Grønsetvegen ved Dikskaret (vanlig bomvei), er det ca 96 km. Brukte 1 time og 30 minutter. Kjørte om Surnadal og Betna. Prøvde den andre muligheten tilbake om Vinjeøra, Hoston og Lomunddalen. Brukte akkurat samme tid, en og en halv time. Litt kortere rute, ca 90 km, men strekninger med dårlig asfalt og hullete grusveier.

 

Fra Dikskaret gikk jeg til Oppigardssetra (Oppigard i Haukvika). Bomvei nesten helt fram, men den har nøkkelbom. Første gang jeg overnattet på Oppigardssetra var på slutten av 1960-tallet. Har gått herfra til Rindal eller motsatt vei fire ganger, inkludert en skitur. Lang dagstur!

 

Fra Oppigardssetra ruslet jeg ned til Brannhaugsanden ved østenden av Oppsalvatnet. Var her også i fjor sommer, 20. juli 2018. Idyllisk plass!

 

Fra Brannhaugsanden ser vi rett over vatnet til Oppsalsetra. Planen var å komme dit på slutten av rundturen.

 

Fortsatte videre fra Brannhaugsanden til hytta Orretun på sørsida av Seterhaugen. Hytta ble bygd av Claus Nielsen fra Oppigard i Haukvika. Jeg var her i 1974, og da hadde han fått opp grunnmuren. Har blitt mange turer hit i senere tid. Det er over 50 år siden jeg ble kjent med Claus. En god kamerat, som dessverre gikk bort 22. juli 2017. Det er vemodig å komme hit igjen, men samtidig godt å minnes de fine opplevelsene vi hadde i skog og fjell.

 

Orretun ble satt opp på plassen hvor den gamle Oppigardssetra lå. Seterstølen nedenfor hytta er blitt ryddet, og der er det nå ei nydelig blomstereng. Med mange insekter! Her har en hvitbladtistel fått besøk.

 

På gamle slåtteteiger fikk gras og blomster vokse opp før slåttefolket kom. Resultatet ble et område med en rik flora. Dette er nattfiol, en orkidé.

 

Forlot blomsterprakten og gikk mot Skorroskallen. Trasket oppover bratte måssåmyrer. Tungt! Vindstille, og varmegradene var nærmere 30 enn 20. 

 

Følte lettelse da Skorroskallen dukket opp foran meg. I den lokale dialekten betyr vel skorro et skar. Skalle er et velkjent ord.

 

Skorroskallen består av dypbergarten peridotitt. En tur hit er verdt litt svette. Dette er virkelig en severdighet!

 

Putter inn et bilde fra min første tur til Skorroskallen. Sammen med Claus, 4. september 2016. Vår siste tur i lag. En uforglemmelig dag!

 

Like ved Skorroskallen oppdaget jeg disse tre. Litt usikker, men mener det er fjellarve.

 

Fra Skorroskallen rett mot Småvassbotn. Dyrstolan oppe til venstre.

 

Dette er Hornfjellet. Vi ser over den øverste delen av Staursetdalen, hvor vi har Setervatnet og flere setrer. 

 

Mot Vinjefjorden og litt av bebyggelsen langs Vinjefjordsveien. (Hovdan?)

 

Oppsalvatnet nærmest og enden av Vinjefjorden bakenfor. Vinjeøra med boligfeltet nesten midt i bildet. Sett fra høyden øst for Skorroskallen.

 

Nede ved Oppsalsetra. God utsikt til Oppsalvatnet. Tok siste drikkepause i skyggen av denne enorme eineren.

 

Dette seterskjelet er det eneste av de gamle seterhusa som fortsatt står på seterplassen. Men det er flere hytter. Kjedelige fotomotiv, synes jeg.

 

Noe å tenke på til slutt: Alle som vil, kan lære seg navna på helt vanlige planter og fugler vi har rundt oss. Insekter blir noe helt annet! I Norge er det registrert ca 17 000 insekt-arter. Her har et ørlite insekt slått seg ned på gullris. Har ingen anelse om hva det kan være.