Å snakke om mimreturer, virker noe gammelmodig. Kanskje bedre å kalle det minnerike turer. Gjennom flere tiår.

For min del dreier det seg denne gangen om området rundt Oppsalvatnet, som ligger sør for Haukvika ved Vinjefjorden i Heim.

De to første bildene viser litt av Brannhaugsanden ved østenden av Oppsalvatnet.

Jeg kom til denne fine sandstranda for første gang sommeren 1969. En tur fra Rindal. Jeg kjørte moped opp Dalsegglia og parkerte ved Gammelsetra. Derfra løp jeg etter et gammelt rektangelkart (Rindal) i retning Oppsalvatnet. Passerte Salvatna, Holmvassetra, Librekksetra, Bjørnåssetra, Holavatnet og Skjettenholvatnet før jeg endelig kom fram til Brannhaugsanden. Nokså tom for krefter.

Fra Brannhaugsanden gikk jeg opp til Oppigardssetra, hvor jeg møtte Claus Nielsen (1948-2017) fra Oppigarden i Haukvika.

I 1974 ble det en tur motsatt vei. Overnattet på Oppigardssetra (bildet) sammen med Claus og familien. Derfra gikk vi helt til Tøfte i Børsetgrenda. Kom ned om Negard Almberg ved midnatt, vasset over Surna og la oss i ei god seng. Sov godt den natta! 

Tok også en skitur fra Hemne til Rindal sammen med Claus 2-3 år tidligere. Min første og siste skitur på denne strekningen.

Claus begynte å bygge hytta Orretun i 1974 på tuftene etter Gammel-Oppigardssetra. I dag er det ei av døtrene hans som eier hytta.

Et mål for oss som var ute og gikk denne fine junidagen i 2021, var å finne den gjengrodde seterstien til den gamle Oppigardssetra. Mente jeg fant den i fjor sommer, og ble etter dagens tur ganske sikkert på hvor den gikk. Spennende å oppdage spor fra fortida! 

På den meget gamle setervollen vokser det fortsatt store mengder med markblomster. En fryd for både øye og sinn! 

Fra Orretun ruslet vi videre til Oppsalsetra. To Oppsal-garder hadde seter her: Bortistuå og Utistuå. Dette er seterstuggu (seterskjelet) til Bortistusetra. I nyere tid er det blitt bygd flere hytter på den bratte seterstølen. Flott utsyn til Oppsalvatnet! 

Neste mål var Knebben, et fjell vest for Oppsalsetra. Men da vi kom over skoggrensa, så vi at toppen på Knebben var skjult av skodde. Satte oss ned og ventet en stund, men skjønte at skodda ikke ville forsvinne med det første. Begynte derfor å gå ned til Oppsalsetra. Å kave seg opp på en fjelltopp for å studere skoddeflak, er bare dumt. Får ta turen til Knebben en annen gang.

Tok et disig bilde av Oppsalvatnet før vi kom ned i skogen. Med litt fantasi kan vi se på det som et stort hjerte i landskapet.

Når skodda siger på og utsikten uteblir, kan vi heller studere blomster på nært hold. Her har vi marimjelle omkranset av skrubbær.

Tok vår siste pause i Dikskaret, et kort stykke fra P-plassen. Satte oss ned ved rastebordet, kikket på Oppsalvatnet og oppsummerte dagens tur. Synes vi fikk sett og opplevd mye på tross av dis og skodde. En rolig tur på 8 km i et godt og varmt turvær.

Tar med turruta vår også. Noen lurer kanskje på hvordan det ser ut i dette området. Bomvei fra Grønset til Oppsalvatnet.

Dette området ble jeg kjent med for ganske nøyaktig 52 år siden. En god stund siden, ja! 

Jeg har faktisk tenkt å ta enda flere turer hit. Gjensynsglede er alltid en god følelse!