x161-torv.jpgDe fleste høyløene i skog og fjell er blitt borte etter at utmarksslåtten (markaslåtten) er blitt historie. Det gjelder også for skogtraktene sør for Langlia i Rindal, hvor alle bildene er tatt. Knapphaugløa var i ferd med å forfalle. Forfallet går fort hvis taket blir utett og etter hvert råtner. Et restaureringsarbeid ble satt i gang i regi av Turstigruppa i Rindal IL for å berge dette kulturminnet. Vi startet med å fjerne den gamle torva. Alt arbeid ble gjort på dugnad.

 

x162-Magne.jpgSamtidig som løa fikk nytt tak, ble den også jekket opp litt, slik at de nederste stokkene kom opp av jorda. Ellers ville de nok råtnet opp etter en del år.

 

x163-oversikt.jpgFull innsats! De som frivillig stilte opp, fortjener honnør!

 

x164-oversikt.jpgResultatet er at Knapphaugløa har fått ei ny framtid. Ikke for oppbevaring av høy, men kanskje et sted å benytte seg av for turgåere i ruskevær.

 

x165-vinter.jpgDen gamle kløvveien fra Langlia i Rindal til Folddalen gikk forbi Knapphaugløa. Turistruta til Trollheimshytta følger kløvveien så og si hele veien.

 

x172-Gammels-oversikt.jpgDette er nye seterhus i Gammelseterdalen, ikke så langt fra Knapphaugen. Det er lenge siden det lå ei seter her, men Ola og Gunnar fra Negardsmoen i Romundstadbygda ville sette opp nye seterhus selv om seterdrifta var blitt nedlagt. I 1862 flyttet de nemlig setra til en plass litt nærmere bygda. "Moasetra", som den gjerne kalles. 

 

x173-sti.jpgPå vei etter den gamle seterveien fra Negardsmoen til Gammelseterdalen. Akkurat her heter det Berga. Et passende navn!

 

x174-Gunnar.jpgSetereier Gunnar Nergård Løseth fortalte om bygginga av seterhusa, seterdrift og markaslått. På det meste hadde Negardsmoen 12-14 høyløer!

 

x175-HE-GI.jpgSelv har jeg tatt mange turer til Gammelseterdalen, både på ski og til fots. Her sitter vi på trappa den 3. august 2018.

 

x176-Moas.jpgSom allerede nevnt, flyttet de setra fra Gammelseterdalen til en ny plass i 1862, som vi ser litt av her. Siste år med setring på "nysetra" var 1946. I disse dager (august 2018) arbeides det med å renovere seterskjelet. Tømmerfjøset står der fortsatt. Mange av oss setter stor pris på at det blir tatt vare på gamle hus i utmarka. Som viktige minner fra vår nære fortid!

 

x177-Hanstj.jpgSeterbudeia (kalt seterdeie i Rindal) likte ikke å flytte ned til den nye Negardsmosetra, er det blitt fortalt. Hun var redd for gjenferd! Grunnen var at en straffedømt rømling hadde druknet i et tjern i nærheten av setra. Det sies at Hans, som han het, var helt utslitt etter å ha sprunget fort og langt med lensmannen i hælene. Hans la seg på et berg for å hvile seg, sovnet og ramlet ned i tjernet hvor han druknet. Etter det ble tjernet kalt Hanstjønna. Men seterdeia på Moasetra ble skremt av tanken på at en dauding kunne dukke opp ved seterhusa. Lett å skjønne! (Et fotomotiv man bare kan drømme om!)  

 

x178-Sandåa.jpgNord for Hanstjønna ligger Sandåvatnet hvor Sandåa starter sin lange ferd mot bygda. Den bruste godt denne vårdagen for noen år siden.

 

x179-kvernstein.jpgNede ved Sandåbrua lå det et kvernhus, eller kvennhus som vi sier her. Det er blitt borte for lenge siden, så vi får nøye oss med bildet av en kvennstein som lå på plassen inntil ganske nylig. Også den har mistet sin opprinnelige og svært viktige funksjon. 

 

x180-jåblom.jpgTenkte å avslutte med noen rene naturbilder fra området jeg har skrevet om. Jåblom passer godt som sommerbilde.

 

x181-høst.jpgHøstbilde fra Langlimarka.

 

x182-vinter.jpgSkitur i dyp nysnø. Både kulturminner og vakker natur motiverer til turer i skog- og fjellområder. Slik jeg opplever det! Blir aldri lei av å rusle rundt på kjente eller ukjente plasser. Alltid spennende!