Svingte av Geitastrandveien og kjørte et stykke etter veien til Husdalen før vi fortsatte etter en bomvei, som vist på kartet.
Turstien går heldigvis til høyre for (sør for) denne fryktinngytende fjellveggen. 1,7 km fra P-plassen til toppen av Rabbolen. Noen steder meget bratt!
Brattere enn bildet gir inntrykk av. Greit med tau når det er vått og sleipt. Tørt på turen vår. En hyggelig fjelltur sammen med Kjell som kjentmann!
Lykkens portal? Neppe! Men det er en lykke å kunne ta slike fjellturer. Kjenner flere som ønsker å gå i fjellet, men som ikke klarer det lenger. Dessverre!
Min første tur til Rabbolen! Ble overrasket over hvor fint det var å gå mot toppen. Et småkupert, variert og lett terreng å gå i. Kan ikke kreve mer!
Men de som har slått rot nedenfor toppvarden, har en krevende tilværelse. Tøft å vokse opp her! Men noen prøver: Lavt bjørkekratt, små og krokete furuer og noen tynne og pistrete graner satser på å overleve her oppe. Ikke så lett, for Rabbolen er en værutsatt fjelltopp.
På toppen av Rabbolen, 518 moh. Lokal uttale er Rabbol´n. Jeg har sett ulike skrivemåter: Rabbora, Rabboren og Rapora. I rindalsdialekten betyr rabbol rot, rotbol, rothus og ordet kan også brukes om terreng det er vanskelig å ta seg fram i.
Det var noe disig denne dagen, men vi så da ganske langt likevel. Statsbygd midt i bildet.
Byneset stikker ut til venstre, Øysand lengere inne. På dager med god sikt kan man se helt til Røra, som ligger innerst i Trondheimsfjorden.
Etter en lang matpause og mimring om fjellturer, ruslet vi nedover fra toppen. Og som vi ser, i et fortreffelig fjellterreng for turgåing. Nesten perfekt!
Innzoomet bilde av Vargheia, et annet flott turmål i disse fjelltraktene. Tursti til topps fra Fjellkjøsa. Romslig parkeringsplass ved bommen.
Her er det over 300 meter rett ned. Turde ikke å gå helt fram på stupkanten for å fotografere. Hadde nemlig tenkt å bruke stien på tilbaketuren.
Det er tydelig at høsten nærmer seg. Noe jeg virkelig ser fram til! Jeg håper på flotte høstfarger og mange fine fjellturer!