Kjørte oppover Romundstadbygda. Stoppet på Storli for å ta et bilde av sauene og den kvitkledde Bolmtrollhøtta i bakgrunnen. 

Vålåskaret er Norges første fredede setergrend (1967). Ligger i Meldal, nordøst i Trollheimen. Jeg fikk en høstdag med bare litt yr.

Setringa i Resdalen er blitt historie. Noen seterhus er ombygd til hytte, slik som Øyavollen (Trostykkjvoll´n). Fortsatte etter bomveien Resdalsveien Sør.

Vi må kjøre over ei bru for å komme til sørsida av Resdalen. Har aldri sett Resa så stor! Det hadde kommet skrekkelig mye regn på kort tid.

Jerpstosætrin (Jerpstadsetrene) ligger ved Resdalsveien Sør. Dette er Norgardssetra. Det går husdyr rundt mange av setrene.

- Jaså, hvem er du? Har du noe godt? Antar at disse to hadde noe slikt i tankene. Jeg måtte skuffe dem. Men de fikk da bli med på et bilde.  

Jeg har både sommer-, høst- og vinterbilder av Bakklisetra fra før. Men ruslet ned til setra enda en gang. Synes dette seterskjelet er utrolig vakkert!

Litt lenger nede i Resdalen ligger Norstuggusetra, som kalles Åsætra på kart. Nusselig seterhus! Hvis man kan bruke et slikt ord på en bygning.

Jeg hørte plutselig et høyt møøø bak seterfjøset. Og disse skapningene kom springende mot meg i full fart. Du verden! De hadde fôrbrett ved gjerdet. Som var blitt tomt! De så på meg lenge med store og bedende øyne. Har du ingen ting, tenkte de vel. Dessverre, dessverre, sa jeg og kjørte videre. 

Men jeg hadde med noe godt til meg selv! Parkerte i grustaket sør for Vålåskaret og tok fram mat og drikke. Hadde nok overlevd turen uten å spise, men det er koselig med en matpause ute i det fri. Med naturens høstfarger rundt seg! Vi mennesker klarer ikke å skape noe så vidunderlig vakkert!