Fra Børset i Rindal til Settem ved Bøfjordvegen er det 49 km. Kjører på 40-50 min. Fra Settem til Settemsvarden er det 2,5 km å gå (én vei). Bratt li, men en lett tur! Følger merket rute etter en traktorvei som går nesten til toppen av lia. Fra Settemsvarden går det tursti til Jutulbu. Flere turmuligheter derfra.

 

Mange går til Settemsvarden uten ski når det er fine og faste skuterspor. En høvelig trimtur! 

 

Stoppet for å ta et bilde av Reinsfjellet, langt bak midt i bildet. Dette er et nesten flatt parti på veien i den bratte lia. Jeg ville bruke samme vei tilbake, så jeg begynte å tenke litt på utforkjøringa. Den harde skuterløypa gjorde det mulig å sette opp en morderisk fart i brattbakkene. Måtte unngå det! Jeg har jo planlagt flere skiturer. Løsningen ble å renne nedover i løssnøen på veikantene. Noe som fungerte godt for en rindaling med skranglete knær. 

 

På toppen av lia kan vi skue mot den majestetiske Hjelmen som strekker seg høyt til værs.

 

Oppe ved Settemsvarden, 410 moh. Ypperlig rasteplass med en fantastisk utsikt! Til høyre for varden ser vi Blåfjellet og Skrøåfjellet.

 

Gikk fra Settemsvarden til Jutulbu. Tussan i bakgrunnen. Lite snø akkurat her, men ellers godt skiføre, vindstille, sol og ikke kaldt. Perfekt! 

 

Vassdalsheia med Skrøåfjellet helt til venstre. Står på "ønskelista" mi for sommerturer. Planen er å starte fra Skrøvset og gå etter den gode seterstien til Skrøvsetsetra. Så blir det å komme seg opp på Skrøåfjellet og deretter rusle videre på den flotte fjellryggen til høyeste punkt på Vassdalsheia, 712 moh. Har aldri vært der. Tror det kan bli en kjempetur!

 

KNT-hytta Jutulbu er plassert på en lun plass, skjermet for vær og vind. Ligger også litt skjult i landskapet. Bare bra!

 

Jutulbu ble bygd i 2000. Ulåst og åpen for alle året rundt. 12 sengeplasser + 10 ekstra fordelt på stua og sengeloftet. God plass, altså.

 

Gradestokken på Jutulbu viste kun 2 kuldegrader. Feil, kanskje? Men da jeg sjekket med mitt eget termometer, fikk jeg samme resultat. Slapp å fryse!

 

I følge hytteboka for 2018 gikk den siste turgåeren herfra 24. november i fjor. Så dukket jeg opp 28. januar i år. På en vidunderlig vakker vinterdag!

 

Maten ble fortært i sola på sørsida av hytta. Det hadde vært ekstra hyggelig med ei hulder som selskap. Men de ligger kanskje i hi om vinteren? 

 

Turstien fra Bjønnastøtta i Haugaskaret til Jutulbu går nedenfor stølen på Settemsetra, som vi ser her.

 

Bratt li opp fra Haugaskaret, men videre er det et veldig lett terreng å gå i fram til Jutulbu.

 

Jeg har vært på Settemsvarden før, men aldri gått derfra til Jutulbu. Skituren ble første gang. Hva som fins av blomster på Settemsfjellet, vet jeg ikke.

 

Det jeg vet, er at det vokser reinrose på Tussan, en merkeplante på kalkholdig grunn. Muligens flere mer sjeldne planter der. Bildet er fra 3. juni 2014.

 

Da jeg gikk fra Jutulbu, forsvant sola. Men på høye topper var det fortsatt litt sol. Strengen i Surnadal oppe til venstre. Videre ser vi Snøfjellet og andre flotte fjell ved Innerdalen. Litt for voldsomme for en vanlig skigåer. Strengen, derimot, er et populært mål for folk som ferdes på ski.

 

En oppgave for de som er interessert: Hvilke fjell ser vi her? Helt til høyre har vi Sula. Deretter topp etter topp som stikker opp i Trollheimen. 

 

Og så var jeg nesten nede ved bilen på Settem, vel fire timer etter at jeg forlot den. Forholdsvis kort fjelltur, kan vi si. Men det ble den fineste skituren jeg har hatt hittil i vinter: Sol, varmt og vindstille, godt skiføre, spennende turområde og en storslagen utsikt fra Settemsvarden. Kan ikke forlange mer!