Bestandig kjekt med en tur i Rennebu! Vi kjørte til starten på Jøldalsveien og parkerte i veikrysset ved setra Bortstugguseåsen.

 

Vi hadde planlagt en enkel rundtur: Først til Skamfjellet og deretter til Ytre Seåsen. Derfra tilbake til bilen som vist på kartet.

 

Lettgått terreng oppover fra Bortstugguseåsen med myrer, furutrær og fine rabber hvor sola hadde smeltet vekk snøen.

 

Da vi nærmet oss toppen på Skamfjellet, ble vi møtt av "Fjellvandrerens venn", heiloa. En hyggelig velkomst!

Lenger nede satt en varsler på en tretopp og kikket seg rundt. Lurte nok fælt på hva slags skumle greier som beveget seg på bakken.

 

For Helge og HE ble dette vår tredje tur til Skamfjellet. To fotturer tidligere fra Båggåvollsetra på nordvestsida av fjellet: 4. desember 2014 og 17. september 2019. Sistnevnte tur var en fellestur, en Tirsdagstur, arrangert. av Turstigruppa i Rindal IL.

 

 

Skamfjellet er et pussig navn! De som forsker på stedsnavn, mener at førsteleddet, skam, kan komme av skafa, som betyr "skava", "skrape". Navnet kan da sikte til avskrapa berggrunn. Passer iallfall godt på Skamfjellet.

 

Litt dårlig fotolys i dag, men Meldal så vi ganske tydelig fra toppen på Skamfjellet. Sikten innover Trollheimen var nokså dårlig.

 

Skyene hang over trollheimsfjella, men plutselig kom sola fram og lyste opp de tre toppen på Trollhetta. Flott syn!

 

Fortsatte skituren mot Ytre Seåsen i solskinn. Ypperlig skiføre! Fast snø med et passende tykt lag med styringssnø øverst. Perfekt!

Litt kald vind oppe på Skamfjellet, ellers bra vær denne dagen. Holdt seg rundt 10 plussgrader på turen. Godt turvær!

 

Framme ved Ytre Seåsen, som i lang tid var en bebodd markagard. Deretter seterplass. Dette er ett av de velholdte husa. På Fremre Seåsen er bygningene borte. Nå står det bare ei hytte på den gamle boplassen, som har en innholdsrik historie.

 

Noen hundre meter fra Ytre Seåsen fant vi en lun rasteplass mellom bjørker og furutrær. Og som alltid var det koselig å sette seg ned ved et bål og nyte nykokt kaffe. Så det ble en lang pause. Godt og varmt på denne plassen.

To bjørkefinker like i nærheten sørget for musikk til maten. Musikk er vel ikke riktig ord, for sangen bjørkefinkene framfører, er et langtrukkent og rolig ryyyyt. Ikke mye å skryte av. Men fuglelyder og fuglesang skaper liv i skogen. Skaper stemning!

 

På slutten av turen begynte det her og der å bli råtten snø. Setter det inn med regn, blir det raskt et slitsomt skiføre. Vi hadde flaks som valgte denne dagen for en skitur i Rennebu.

 

Kjerreveien fra Seåsen kommer ned til den tidligere veien til Jøldalen. Langs den gamle seterveien ligger det fire setrer, såkalte heimesetrer, som tilhører garder på Grindal. Dette er Innstugguseåsen. Like bortenfor har vi Bortstugguseåsen, hvor bilen stod.

Vi fikk en trivelig skitur på en dag i mai. Sesongens siste skitur? Det vet jeg ikke i skrivende stund. Fortsatt mye snø høyt til fjells.