I dag ville jeg kjøre til Voll i Rennebu. Mimre litt, kikke på gamle bygninger med et historisk sus over seg, og kanskje ta en tur til fjellet Skruen (Skru´n). Selv om jeg har vært der tre ganger før. Alltid kjekt med en tur til Rennebu. Det har blitt mange turer dit etter min første fjelltur fra Nerskogen i 1964. 

Fra Å kjørte jeg over brua til Stene og fortsatte på østsida av dalen. Stoppa ved Vollhåggån, et nedlagt bruk. Folketomt, men med sin egen historie.

Gamle bygninger er mer spennende enn moderne hus, synes jeg. På Tverdal har tusenvis av pilegrimer fått tak over hodet. En viktig plass før i tida!

Reberg har også ei innholdsrik fortid. Reberg var offisergard fra 1785, og prestegard i perioden 1864-1967. Nå i privat eie. Bygningene ble freda i 1991. 

Svingte ned til kirka, som også er en severdighet. Kirka har Y-form, noe som er sjelden. Fins bare i Norge, og kirka i Rennebu er en av fem kirker som har dette grunnplanet. Da jeg stod der, kom det en opphissa gråtrost som jagde vekk ei kaie. Denne kråkefuglen pleier å hekke på Voll. Så en stor flokk i dag.  Dagens vær: Overskya med noen solglimt, 15 varmegrader og ikke et vindpust. Kjempefint turvær!

"Gammelbua" på Voll. Bygd som butikk i 1871. Er nå en del av Rennebu bygdemuseum. I 1970 vart drifta flytta til et nybygg ca 150 meter unna. 

Men så var det denne Skru´n da, som ligger øst for Voll. Så det lå snø nedafor toppen. Men jeg ville likevel prøve å gå til topps. Fra bomkassen på veien til Hurundsjøen er det noen hundre meter til en stor lunningsplass. Derfra går det en vei, som opprinnelig var den gamle pilegrimsleden i Rennebu.

Tar bare noen få minutter å gå til Osphaugen. Satte meg på en rastebenk og tok noen bilder av Voll. På vei oppover etter den styggbratte stien til Skru´n møtte jeg to turgåere som hadde vært på toppen. Det var snø på stien i den bratteste bakken øverst i lia, sa de. Veldig sleipt! Jeg spurte om de hadde sett reinroser som blomstra. Det hadde de ikke. Det var nemlig et hovedmål for meg. Derfor snudde jeg og gikk ned til bilen. Hva gjør jeg nå? 

Fikk høre at det gikk an å kjøre bil til Hurundsjøen. Stemte ikke! Etter de lange stigningene ble det plutselig slutt på veien. Var ikke blitt brøyta lenger.

Voldsomt med snø! Det stod en snøskuter ved enden av veien. Men det var nok ikke meningen at vi kunne fortsette med den. Snudde og kjørte tilbake. 

Nei, nå i slutten av mai passer det bedre med sauer og små lam som beiter på grønne enger. Slik som på Reberg. Et trivelig syn hvert eneste år!