Etter flere dager med snømåking og trugeturer i djupsnø, kjørte jeg til Todalen i Surnadal. Parkerte ved Todalskirka etter bortimot 40 minutter i bilen. Stedvis snø og slaps på veien. Bar vei da jeg kjørte hjemover. Fra 0 til 4 plussgrader på denne søndagsturen.
Plan A var å gå til Husby og ta den 3 km lange rundturen om Ja-benken. Men, nei! Virket slitsomt å gå i den bratte lia med såpass mye snø. Så ikke spor etter andre turgåere heller. Litt dumt, for fra Ja-benken er det fin utsikt ned til bygda. Får ta dén turen senere.
Snudde ved Husby og gikk tilbake til kirka. Den høyreiste Rambjøra (1148) var et nydelig syn i dag med solskinn og glitrende nysnø.
Gikk fort å pønske ut plan B: Satte meg bak rattet igjen og kjørte til starten på Hjellnesveien og gikk oppover mot Hjellnes. Der kunne jeg beundre Skjerdingfjellet og Snøfjellet. De mest kjente fjella i Todalen? Jeg tror det.
Noe annet som fanget oppmerksomheten i lia under Hjellnes, var årets første bokfinksang for min del. I samme område hørte jeg en grønnspett som også hadde funnet ut at det er blitt vår og hekketid. Riktig tenkt! Grønnspettens høye rop høres veldig langt.
Neste stopp på turen var Svinvika. Ruslet et stykke oppover etter Gammelveien ("Svinvikrunden"). Det var flere som var ute for å få frisk luft og litt trim denne godværsdagen i april. Ofte lite snø på den gamle og velbrukte kjøreveien fra 1800-tallet.
For ikke så lenge sia ble det satt opp flere skilt med stedsnavn langs Gammelveien fra Svinvika. Godt tiltak!
Sola gjemte seg blant noen skyer da jeg kom til utsiktsplassen rett opp for Svinvika. Den kom tilbake for fullt senere utover dagen. Det viktigste for meg var oppholdsvær. Sludd- og snøbyger i april er ikke uvanlig. Men utidig! synes jeg. Det skal jo liksom være vår.
Grønne bregner fanget blikket. Oppløftende med grønnfarge. Mer av det! Snøen taper nok snart kampen mot solvarmen.
Flott med frisk gulfarge også! Klippepulverlav er utbredt i hele landet. Vokser på mer eller mindre overhengende bergvegger.
Noe som i dag var mer gledelig enn synet av gul lav, var gåsunger. De gule, lodne hannraklene til selje bære bud om vår og varme.
Et kjærkomment budskap i disse dager!