Den blomstertid nu kommer med lyst og glede stor, den kjære lyse sommer, da gress og grøde gror.

Nu varmer sol i lide alt som har været dødt; med hver den dag mon skride, blir all ting som gjenfødt.

Vi fikk oppleve en varm sommerdag med reinroseblomstring på østsida av Granasjøen i Rennebu. Et godt sommerminne!

Vi kunne også glede oss over gamle og vakre seterhus langs Leverdalsveien. Slik som Hårstadsetra, ei av de mange Stamnessetrin.

I bjørkeskogen oppover mot Refshuskollen blomstret store mengde med blålyng. Betagende vakkert!

Like ovenfor skoggrensa kunne vi nyte synet av gullmyrklegg. Også ei nydelig plante!

På toppen av Refshuskollen tok vi en lengre pause, 985 moh. Der har jeg vært mange ganger. En kort og grei tur fra Stamnessetrin.

Her har vi kommet ned fra Refshuskollen og ser tilbake mot dette velkjente fjellet øst for Granasjøen. Neste mål var Stavåvatna.

Dina fikk mange bekker og tjern å avkjøle seg i. Veldig varmt vær! Overskya med sporadiske solgløtt og minimalt med vind.

Fjellet bak til venstre er Nørdsfjellet. Har vært på toppen én gang. Ser ikke bort fra en tur nummer to.

Kom etter hvert ned til Ettre Stavåvatnet. Ved ei snøfonn hadde ullvieren våknet til liv etter vinteren. Et oppløftende syn! 

Og i bjørketrærne satt løvsangeren og fremførte sin myke og milde sangstrofe. Et sikkert sommertegn! 

Stavåvasstuggu passet utmerket som pauseplass. Her satt vi lenge, mimret og koste oss. Hadde som vanlig mye å snakke om. 

Varmt nok i sola, ja! Helt vindstille, og gradestokken på veggen viste 20 plussgrader.

Etter langpausen ruslet vi videre langs Fremre Stavåvatnet. Der møtte vi denne vesle tassen. Den likte seg sikkert i sommervarmen.

Ved nordenden av Fremre Stavåvatnet passerte vi enda en gang et stort felt med reinroser. En veldig vakker blomst!

Etter en lang dag i sommerfjellet kom vi ned til Nerskogveien hvor bilen stod. Da hadde vi tilbakelagt 12,5 km.

Nå er det riktig tid for fjellturer; for nå har vi den kjære lyse sommer, da gress og grøde gror, som det står i salmen.