Mange drar langt for å oppleve sommeren, mens noen kjører i en time eller to og tar en fjelltur. Vi gjorde det siste på denne julidagen.

Målet vårt var Storfjellet i Valsøyfjord i Heim kommune. Vi hadde sett Storfjellet og Englivatnet fra lang avstand, men aldri vært der. Nå passet det å ta en tur dit. Å komme til nye og ukjente plasser, er bestandig spennende. Og interessant!

 

Siste strekning med bil var bomveien fra Hestnes til nordenden av Englivatnet i Hestnesdalen. Vi satte fra oss bilen på en skyggefull plass og ruslet etter en solid bilvei (nøkkelbom) til Otnessetra. Noen gamle seterhus og hustufter minnet oss om setertida.

På bildet ser vi litt av Englivatnet. I bakgrunnen fra venstre har vi Saufjellet, Hjelmkona og Hjelmen. De to siste er populære turmål.

 

Tok en kort hvile- og drikkepause på Otnessetra, hvor vi så vi rett mot Storfjellet. Dagens høydepunkt! Vel og merke kun i høydemeter.

For bratt å gå opp på denne sida av fjellet, så vi fortsatte oppover langs Ådalselva, som blir til høyre på bildet. Fulgte en ganske grei sti. Ved vannskillet dreide vi til venstre (mot sør) og kom opp på fjellryggen til høyre i bildet. Deretter lettgått terreng til toppvarden.

 

Det var flere som tuslet rundt på Storfjellet denne dagen. Sauene var lite redde. Tipper de hadde en flott "sommerferie" til fjells. 

 

Etter en fottur på nærmere fire kilometer, kunne vi ta en lang og fortjent (?) pause ved toppvarden, 696 moh. Med godt vær og god utsikt var det en nytelse å kunne sitte der. Rikelig med mat og drikke hadde vi også.

 

Utsikt mot Englivatnet. I nederste venstre hjørne skimter vi Hestnessetra. Den hadde vi lyst til å svinge innom på tilbaketuren.

 

Her ser vi en lang fjellrekke som går i nordvestlig retning, sett fra Storfjellet. Fjellet til venstre (med en liten snøflekk) er Tindan. Så følger Nonsfjellet og Hennafjellet. Vi har vært på alle tre. Med turen til Storfjellet fikk vi oppleve det fjerde fjellet i denne fjellrekken.

Mange fjell lenger bak. Kan nevne Vassdalsheia og Saksa (Blåfjellet). Toppen bakerst helt til høyre er Reinsfjellet.

 

Men i dag hadde vi mer enn nok med Storfjellet. Planen var å ta seg ned på sørsida av Storfjellet. Var det mulig, eller? Så meget bratt ut på kartet, og det stemte godt med virkeligheten. Vi fikk virkelig bruk for hendene og "bakbremsen" for å komme oss trygt ned.

 

Kan vel kalle det lettelse da vi kom ned til Ljøsvatnet. Fant en gammel og fin sti som gikk helt til Otnessetra. Passet oss perfekt! Det er jo et enormt antall med stier og tråkk som ikke er avmerket på kart. For ikke å snakke om nyttige dyretråkk. Ufattelig mange! 

Etter å ha passert brua over Ådalselve nedenfor Otnessetra, så vi en tydelig sti som gikk nedover til Englivatnet. Den måtte vi prøve! 

 

Vi kom til flere hytter og noen gamle seterhus, som lå ved bilveien ikke langt fra Englivatnet. Men hvor i all verden var Hestnessetra?

Jeg har lest at Anne Karin Elstad (1938-2012) fra garden Hestnes hadde fått bygd en "rekonstruksjon" av Hestnessetra. Var dette den "nye" setra? Det lurte vi på. Jeg hadde sett for meg en annen bygning. Vi var faktisk nokså usikre der vi stod og spekulerte.

Etterpå tok jeg kontakt med Margit fra Langlia i Rindal. Hun bor på Hendset, og bekreftet at dette var Hestnessetra. Så takk til Margit! 

 

Fikk også tak i et bilde fra åpningen av den "nye" Hestnessetra, som er bygd slik at den ligner på gamle setra. Interessant prosjekt!

Anne Karin Elstad har skrevet om sine opplevelser på Hestnessetra i boka Hjem. Etter krigen hadde hun sammen med broren Arnljot i perioder ansvaret for seterarbeidet. Det vil si å melke kyrne, bære melka ned til bygda og utføre annet arbeid på setra. 

 

Vi hopper fram til våre dager og tar med et bilde av Stikk UT!-posten på Hestnessetra. (Jeg har tatt vekk turkoden.)

Selv er jeg ikke så veldig interessert i slike turregistreringer. Men for utrolig mange er det en utmerket motivasjon for turgåing.

 

Det var mer spennende å rusle rundt på den idylliske seterstølen ved Englivatnet. Et vakkert landskap med en historisk bakgrunn.

 

Naturen er mangfoldig og fascinerende. Samspillet mellom planter og insekter er bare noe av det vi kan bli imponert over.

 

Turen på denne varme og nydelige julidagen ble en rundtur på ca 9 km. Som vi brukte fem og en halv time på. Rolig tempo, altså.

Vi har heldigvis mange sommerdager igjen. Og mange turmuligheter! Det er bare å glede seg til neste tur!