På vei oppover etter stien fra Rønnan i Stangvik. Stistart ved fjorden ca 1 km nordover fra Stangvik kirke. Godt skilta og merka.

Et tidlig vårtegn! Hassel blomstrer i februar-april. Løvsprett kommer senere. Hørte spettmeis på flere plasser i lia. En kvikk og aktiv fugl, som kan klatre nedover en trestamme med hodet først. Spettmeisa kiler fast hasselnøtter i sprekker for å hakke dem i stykker. Smart teknikk for å skaffe seg mat! 

Gikk etter skogsveier og stier på nesten hele turen. Fra Rønnan til Storsetra er det 2,2 km og 390 høgdemeter. Fikk godt vær med lange perioder med sol.

Noen få snøfnugg dalte sakte og stille ned da vi kom til Storsetra. Kortvarig seanse! Skrev oss inn i turboka og gikk inn for å nyte mat og drikke.

Dette var opprinnelig seterfjøset. Noe av lengden ble kutta av, og bygget ble bordkledd. Åpent for alle! Seterskjelet gikk det verre med: Det brant ned etter lynnedslag på 1950-tallet. Den store seterstølen er blitt skikkelig rydda for einer og anna kratt. Veldig bra! Storsetra eies i dag av Ivar Melkild.

Dette var min femte tur til Storsetra. Planen var å gå videre til Jøstrin. (Kart kommer senere.) Et merkelig navn! De jeg har snakka med, tror Jøstrin kommer av lysning, en åpen og lys plass i landskapet. I Østbødalen har vi et stedsnavn som antagelig betyr det samme: På kart skrives det Ljøstrinn. Plassen ligger i likhet med Jøstrin ved Storsetra, på en oversiklig kolle på toppen av ei skogli. Noe mer vet jeg ikke om dette spesielle stedsnavnet.

På vei opp til Jøstrin, som ligger et kort stykke østover fra Storsetra. Hjelmen og Hjelmkona skjulte seg bak noen skyer da bildet ble tatt.

Skaren var ikke helt til å stole på. Tråkka plutselig gjennom mange ganger. Sola lyste opp landskapet på Jøstrin. Det veide opp for et upålitelig snøføre.

Innrømmer glatt at det var lettere å gå nede i skoglia. Trivelig å tusle bortover akkurat her! Så mange spor etter elg og hjort, men ingen brydde seg om å vise seg fram. De hadde nok sine grunner. Sikkert bare dårlige erfaringer med tobeinte. Spesielt om høsten.

Ingen mangel på vann! Mer enn nok til vannflaske og kaffekjel. Kjekt!

Turruta. Tett granskog på flere plasser sør for Jøstrin. Litt ulendt her og der. Har gått i området før, så det gikk greit å finne stiene nedafor Jøstrin. 

Bilkjøring er ofte en del av et turopplegg. Vanligvis bare trivelig. Vi kan se mye på en biltur! Stoppa ved Stangvik kirke, ei langkirke fra 1897. Gjennom hundreåra har det vært flere kirker i Stangvik. Kan nevne ei stavkirke, som brant ned etter et lynnedslag, 27. november 1783. På nettet finner vi rikelig med stoff om kirkene i Stangvik. Tenker vi framover, er det all grunn til å glede seg til våren. Da blir det et vakkert sangkor av våryre fugler i Stangvikliene!