Svingte av Fv. 65 ved Øvre Rindal kapell og kjørte til Lomunda og videre til Trøa (Setertrøa). (Bomveien til Fossdalen starter her.) Vi ville gå til Torhøtta.

Sigmund har lagt opp og merka en fin tursti til Torhøtta og Langskarven for noen år sia. I dag fjerna han ei stor bjørk som lå over stien. Lå nysnø på stien.

Det skifta mellom blå himmel med sol og overskya vær. Kunne telle varmegradene på ei hand. Har lite å si når man er godt kledd. Ser mot Løfallhøgfjellet. 

Det kom drivende noen nedbørsskyer over Vargatela, Jørundholet og Snipen. Vi har nå kommet øverst i skoglia, og der var det mye gammel snø med et nysnølag på toppen. Fikk gjennomslag enkelte ganger. Store snømengder! Bortimot en meter ned til bakken på flere plasser.

Praktisk talt snøfritt oppe på Torhøtta, 643 moh. Litt vind da vi kom til toppen. Trollheimen i det fjerne.

Kom ei kort snøbyge da vi var ved varden. Veldig mye snø bortover mot Svarthamran. Og ellers i fjellet på våre trakter. Sen vår!

I 2017 var jeg på Torhøtta 5. mai. Den gangen lå det snø bare på ei kort strekning øverst i skoglia. Da var løvsangeren på plass med sine myke og vemodige toner. Norges vanligste fugl! Ingen sang fra løvsanger i dag. Hørte kun ei kråke, som bare klarer kra-kra. Men kråka trenger nok ikke å imponere noen med sang for å skaffe seg en make. Greier det uten sangkunst! Gjelder vel også for oss to-beinte uten fjærdrakt. Egentlig kjempebra!

Passa perfekt at sola dukka opp igjen da vi skulle ta en pause. Fant en lun plass med lite snø nede i lia. Det var bare å henge kjelen over bålet og sette seg ned. Og som vanlig ble det litt mimring om lange fjellturer vi har tatt. Ble enige om at vi sikkert var sprekere for 50 år sia.

Og så var turen til fots over. Sola hadde tatt knekken på nysnøen som lå på veien da vi kom til Setertrøa. Det ble en trivelig fottur på ny og gammel snø!