Kjørte til Settemsdalen i Surnadal og svingte av mot Bøfjorden. Fortsatte til Kallset (Kalset), hvor stien til Kvalnesvika starter.

Dette var kirkeveien til Halsa kirke for folk som bodde på Kallset og videre utover langs stranda. (Kallset hørte til Halsa kommune fram til 1915.) I tidligere tider var det flere gårder og husmannsplasser langs stranda fra Kallset til Kvalnesvika. 

Det er vel ingen overdrivelse å si at vi her går på historisk grunn. Den gamle og velbrukte veien snor seg elegant fram mellom fjellvegger, bergknauser og over til dels dype og bratte bekkefar. Veldig variert og spennende topografi!

Her går stien forbi hasselkratt, som det er mye av. Jeg hørte spettmeiser i området, og de forsyner seg gjerne av hasselnøtter når det er tid for det. "Nøtteliten" har også sansen for slik kost. Og tobeinte nøttesamlere har vi alltid hatt. 

Siste del av turen til Kvalnesvika går etter en smal og stedvis kronglete sti. Denne vårkåte bekken fosset for fullt nedover den bratte lia. Ikke helt enkelt å komme seg over denne dagen. Joggesko hadde i alle fall passet dårlig. 

Så fikk jeg plutselig se husa i Kvalnesvika, som ligger 3,5 km fra Kallset. Og dét for første gang! Bestandig interessant å oppsøke nye plasser!

I Kvalnesvika er det flere godt bevarte bygninger. Prisverdig! Her har det vært gårdsdrift fra 1500-tallet og fram til 1980-åra. Det var tankevekkende å rusle rundt i dette gamle kulturlandskapet. Hadde det vært mulig, ville jeg skrudd tida tilbake et par hundre år og sett hva som foregikk da. Helst en sommerdag med stor aktivitet av folk rundt husa og på innmarka. Hva drev de med? Får prøve å se det for meg i fantasien, men den strekker nok ikke til.

Store deler av denne turen går gjennom Kallset naturreservat (2003). Hensikten med vernet er å bevare en av de mest artsrike alm- og hasselskog-lokalitetene i Møre og Romsdal. 19. april 2018 var for tidlig for blomstring hos mange av plantene som vokser her. Jeg kan jo ta en ny tur senere! 

Grove styvingsalmer kan vi finne flere steder. Styving og lauving bidro til å skaffe vinterfôr til husdyra. Styving: Treet ble kuttet ned (avkorting av tykke greiner) ned til passende arbeidshøyde. Medførte at det vokste ut mange småkvister på den korte stammen (styvingstre). Lauving: Fôrhøsting av ca 5 år gamle kvister med løv. Almekvister og almeløv er et næringsrikt fôr. For husmenn med små arealer for høyproduksjon, var dette dyrefôret meget viktig.    

Gullstjerne er en av de tidligste vårplantene. Den dukker opp i april-mai. Gullstjerne har et fantasifullt engelsk navn: Yellow Stars-of-Bethlehem. Det fant jeg ut etter at jeg kom hjem. Sant og si hadde jeg ikke Betleham i tankene da jeg fotograferte denne nydelige blomsten.

Gullstjerne og hvitveis viser seg fram omlag på samme tid om våren. Små fargeklatter som er til glede for alle som vandrer forbi!

Avslutter med et bilde av Kallset. Om ikke alt for lenge får også løvtrærne grønnfargen tilbake. Et trivelig syn hvert eneste år!