I dag ville jeg være ute lenge uten å gå så langt. Målet var først og fremst å oppleve våren. Derfor ble det rusletempo og lange pauser i Langlimarka, ett av mine favorittområder i Rindal. Denne gamle seterveien fra Langlia er det bare jeg som bruker. Mye enklere å gå eller kjøre bil etter Seterlivegen. Fordelen med gammel granskog er at stiene der ikke har grodd igjen. Lett å finne! 

Oppkommet ved den gamle seterveien/kløvveien øverst i Seterlia har nesten tørket ut. Vet det ikke, men tror at alle grantrærne ovenfor seterveien har forsynt seg av grunnvann i lang tid. NB: Seterveien og bilveien/turistlina går i nærheten av hverandre i Seterlia. Ellers går de i hvert sitt område. 

Maigull finner vi fortsatt ved oppkommet. Denne planten vokser på våte og skyggefulle steder, helst der det er vannsig og kalkholdig jord.

Kjerringrokk (åkersnelle) dukker opp på utsiktsplassen nær toppen av Seterlia hvert år. Vårstenglene strekker seg rett til værs. Stilig!

Like før Lassengdalen kommer turistlina inn på seterveien. Ikke lenge siden det lå snø her. Vårgrønne blad tyder på at sommeren ikke er langt unna.

For mange år siden ble jeg med Jon Langli som viste meg traséen til seterveien/kløvveien. I dag går alle etter turistlina. Men for flere tiår siden gikk turistlina delvis etter seterveien. Stien er nå blitt overgrodd på mange plasser og er stedvis helt usynlig i terrenget. Jeg har funnet stien på flere "vanskelige" strekninger. Dette gamle rødmerket ble oppdaget da jeg hengte opp fuglekassen. Var i dag bebodd av en våryr svarthvit fluesnapper.   

Fra Lassengdalen går turistlina etter seterveien helt til Trollheimshytta. Fram til Knapphaugløa var det praktisk talt snøfritt.

Bekken ved Knapphaugløa. Videre oppover til Knapphaugen lå det fortsatt en del snø. Snudde her, og fant en fin plass for en lang matpause. Veldig lang! På myrene nedenfor hørte jeg både rødstilk og gluttsnipe. Oppløftende! I de aller siste årene har det vært uvanlig få vadere i Langlimarka. 

Etter å ha brukt både øyne og ører så godt jeg kunne under matpausen, tok jeg fatt på hjemveien. Ved grustaket i Seterlia fikk jeg se disse tre som lyste mot meg. Måtte ta et bilde! Ruslet så til bilen nede ved Fagerhaugen. Da hadde jeg oppholdt meg i Langlimarka i rundt seks timer. Vel anvendt tid!