Fulgte skogsveien fra Honnstad på første del av turen. Bratt li, men veien slynger seg elegant oppover.

Dekorativ lav ved skogsveien. Klippepulverlav vokser på berg på skyggefulle steder. Veldig vanlig i dette området.

Oppe ved Honnstadvatnet. Ser mot Knyken (Honnstadknyken).

Den nedlagte Knyksetra lå på ei slette mellom berg og bratte lier. Meget ulendt terreng!

Knyksetra ble nedlagt pga. redselen for de underjordiske, er det blitt sagt. Trolig på 1700-tallet. Ypperlige gjemmeplasser for slike tvilsomme skapninger her. Kikket etter ei hulder eller to. Men så dessverre ingen. Må nok ta en ny tur.

Gikk videre fra Knyksetra i retning Knyken. Bratt! Ser tilbake til Honnstadvatnet.

Gikk så langt oppover som det var furuskog. Fjella i bakgrunnen er bl.a. Hjelmen i Surnadal. Fant ingen god grunn til å fortsette videre oppover.

Snudde ved noen gamle og krokete furutrær i fjellsida. Og ruslet sakte nedover til Småøyan for å lage bål ved en liten bekk. Godt fornøyd med den beslutningen. Topp-manien har nemlig forlatt meg for lenge siden. Savnes ikke! Og det er mange tiår siden jeg har hatt med klokke på tur. Liker å ha god tid på turene mine i skog og fjell.