Etter fem kvarter i bilen kom jeg til Fjellkjøsa ved østenden av Fjellkjøsvatnet. Da hadde jeg først tatt av fra Geitastrandveien og kjørt etter Husdalsveien og Fjellkjøsveien. Den siste er bomvei. Planen var å gå til Vargheia. For aller første gang! Gledet meg stort!

 

Tok noen bilder av rim før jeg kjørte et stykke tilbake. Turstien til Vargheia starter nemlig ved bomkassen.

 

Stien til Vargheia er nymerka og godt skilta. Litt myrete i starten. Slak stigning nesten hele veien. Jeg gikk ikke fort, for det ble mange fotopauser.

 

Umulig å komme på villspor for den som skal til Vargheia. Den som går feil, burde ha holdt seg hjemme.

 

Jeg har ikke funnet turstien til Vargheia på kart. Har prikket den inn etter hukommelsen. Bare tilnærmet riktig, kan vi si.

 

Så dukket toppen opp! Middels krevende tur, under 400 høydemeter og en lengde på ca 2 km. Jeg går uten klokke. Sakte! Kikker meg rundt hele tida.

 

Toppvarden. Sola var litt "av og på" først på dagen. Senere fikk jeg strålende sol i timesvis. Alltid flott med sol på fjellturer.

 

Orkdal IL har noe de kaller Kjentmannsmerket. Målet er at turfolk gjennom Kjentmannsmerket får oppleve nye plasser. Samt at man får god trim og bedre lokalkunnskaper. For 2019-2020 er det satt ut 12 nye poster rundt om i kommunen. Vargheia er én av dem. En informasjonspakke med veibeskrivelser og andre opplysninger er å få kjøpt i butikker på Orkanger.

 

Ingen grunn til å klage på utsikten fra Vargheia. Her ser vi mot Byneset og Øysand.

 

Midt i bildet Rabbolen (Rabbol´n) med sine stupbratte fjellsider. Har vært på toppen én gang, 23. august 2019. Bratt sti et lite stykke. En grei fjelltur!

 

Mot nordøst har vi Stadsbygd i Indre Fosen. Ser over Trondheimsfjorden - Flakkfjorden.

 

I vestlig retning er jeg usikker på hvilke fjell vi skuer mot. Tør ikke komme med navn. Kanskje Arild K. vet det? Tar gjerne i mot ei melding!

 

Men jeg ville ikke sitte hele dagen på Vargheia og gruble på fjellnavn. Begynte å rusle nedover fra toppen. Ville finne en egna plass for matpausen.

 

Stien går forbi ei hytte med en genial gradstokk. Dette hadde vært noe for de smørblide værdamene på TV2! Her får vi konkrete meldinger!

 

Slo meg ned på et fint og tørt berg ved stien. Godt å sitte på, god utsikt og en utmerket bålplass. Perfekt! Gjorde godt for kropp og sinn!

 

Helt vindstille, og sola lyste opp landskapet. Mye bedre å sitte her enn i godstolen hjemme. Så jeg ble sittende lenge og bare slappe av.

 

Berre bekken brusar fra det bratte fjell. Står det i sangen. Passa bra i dag. Stille og fredelig over alt. Høre bare litt skvaldring fra en flokk med troster oppe på snaufjellet. Vargheia var virkelig noe å satse på. Jeg fikk en opplevelsesrik turdag!