201016b-kart.jpg

Parkerte ved Pebua i Vindøldalen (eller Vinddøldalen, utt.Vinnerdal´n). Gikk innover dalen etter Vindøldalsveien. Tok av fra veien ved Krokbekken og gikk opp til Breiskarstolla. Fortsatte til Breiskarsetran, først til Nedre (Heimer) Breiskarsetra og deretter til Øvre (Inner) Breiskarsetra. Gikk tilbake om en gammel og nedlagt boplass, Kjerringenga. Kom ned til veien igjen ved Stølseterbekken. NB: Mangelfull inntegning av stier på dette kartet.

 

201016c-Fruhøtta.jpg

Bladløse bjørketrær langs veien fra Pebua, og skoddeflak rundt toppen på Fruhøtta. Overskya, vindstille og passende varmt for turgåing.

 

201016d-stein.jpg

Fin og gammel furuskog innerst i Vindøldalen! Bildet er tatt nær Krokbekken. Var på vei opp til Breiskarstolla, ei kjempestor og berømt furu.

 

201016e-tolla.jpg

Breiskarstolla, 460 moh. Enorme dimensjoner! Tørre fakta: Volum: 10,6 m3, høyde: 13,5 m, omkrets: 4,70 m. Skulle gjerne ha visst alderen!

 

201016f-Nedre.jpg

Fra Breiskartolla gikk vi til Nedre Breiskarsetra. Seterskjelet er blitt satt i stand til hyttebruk. Og så kom sola! Forsvant ikke før vi kom tilbake til Pebua.

 

201016g-utsikt.jpg

Flott utsikt fra seterplassen! Setra var i bruk fram til 1910. Drifta startet trolig helt på slutten av 1700-tallet.

 

201016h-bål.jpg

Med både solvarme og bålvarme var det ingen grunn til å ha det travelt. Lang matpause på seterplassen. Neste mål var Øvre Breiskarsetra.

 

201016i-Øvre.jpg

På Øvre Breiskarsetra var det to karer (to brør) som arbeidet med å legge nytt torvtak. Dagens eier (t.h.) er barnebarn til reingjeter Ola Nergård, som kjøpte setra av Utigard Honnstad i 1931. Seterskjelet ble grundig restaurert i 1990-91. Takk og pris! vil vel mange si. Kjempebra at seterhuset ikke råtnet bort.

 

201016j-spildre1.jpg

Min første tur til Øvre Breiskarsetra var i 1997, sju år etter at seterskjelet fikk "nytt liv". Husker den store mengden med navnspildrå. De er her fortsatt.

 

201016l-navn3.jpg

Tar med bare to bilder av datidens visittkort, som dekker nesten hele kortveggen inne i seterskjelet. En unik samling!

 

201016m-kjerring1.jpg

Etter en lang prat med karene på taket, tuslet vi etter stien til Kjerringenga. Her bodde Ola O. Lundli og kona Eli fra rundt midten av 1800-tallet. Men de opplevde en stor tragedie: Ola Olsen Lundli frøs i hjel på Kaldmyrhalsen en kald høstdag i 1854. Han kom fra bygda med en mjølsekk. Kald, sliten og sulten. Han hadde kanskje satt seg ned for å hvile litt. Og endte livet langt til fjells.

 

201016n-kjerring2.jpg

Enka etter Ola ble boende på plassen i mange år etter mannens død. Derav navnet Kjerringenga eller Enkjeslettet. De opprinnelige husa er blitt flytta.

 

201016o-kjerring3.jpg

Nå henger det en trimkasse på husveggen. Vanskelig å vite hvordan livet artet seg for de som bodde her. Likevel interessant å reflektere over det. 

 

201016p-tilbake.jpg

Alt er enklere og tryggere i vår tid. For oss ble det en solskinnsdag i denne gamle seterdalen. Gikk 11-12 km. Mange skritt og mange opplevelser!