Jeg vokste opp i Børsetgrenda i Rindal, som vi ser deler av på bildet. Mange av oss som så dagens lys like etter krigen, fikk en god og trygg barndom. Lite med penger, men ei fin og fredelig tid. Og det var alltid mye å finne på utendørs!

 

230820aMorfar.jpg

Jeg hadde en veldig snill og omsorgsfull bestefar i Utigard (Børset). Her sitter jeg på fanget hans i 1946. I de første barneåra var jeg mye sammen med søskenbarna mine i Utigard. Ei herlig tid!

 

230820bTøfte1.jpg

I 1949 fikk foreldrene mine kjøpt tomt av morfar i Utigard og bygde seg hus, som fikk navnet Tøfte. De som er kjent, ser at mye har forandret seg siden 1949. For meg og søsteren min var Tøfte den beste plassen på jord! 

Mitt tur- og lekeområde ble etter hvert utvidet til å gjelde Bølludalen og Børsetliin. Spennende å tuslet rundt og undersøke nye plasser. Langlimarka ser jeg også på som et nærområde. Første tur dit var i 1954.

 

230820cFolden.jpg

Min farfar, Hermann Folden, begynte som bureiser i Bølludalen i 1921. Da de ble gamle nok, fikk han viktig hjelp i gardsarbeidet av sønnene Edvin, Martin og Harald. Onkel Harald fikk skjøte på garden (Folden) i 1951. Det ble mange turer til Folden for å treffe søskenbarna mine der. Huskes som ei sorgløs tid!

 

230820dLiahytta.jpg

Liahytta på toppen av Børsetliin ble bygd på eiendommen til Utigard Børset i 1952. Dette var opprinnelig ei høyløe ved Tjønnslittjønna som ble flyttet hit stokk for stokk ved hjelp av ekte hestekrefter, og deretter oppsatt som hytte. Den ble senere bordkledd og påbygd. Moren og faren min likte seg utrolig godt i Liahytta. Hytteliv var helt topp! Også for oss barna ble Liahytta et yndet turmål. Året rundt!

 

230820eFar3.jpg

Begge foreldrene mine satte stor pris på friluftsliv og turgåing. Faren min likte matpauser med kaffekoking. Han sanket tørrkvister under veis og lagde kaffebål. Primus kunne være et bra alternativ noen ganger. Denne formen for turliv har jeg alltid vært begeistret for. Sosialt og koselig! 

 

230820gGarder.jpg

Jeg vokste altså opp på Tøfte (1), og som pensjonist flyttet jeg tilbake til barndomsheimen. Når jeg treffer nære slekninger og naboer jeg hadde i barndommen, har vi mye å snakke om. Veldig trivelig å treffes og friske opp felles minner fra barneåra. Litt mimring er bestandig hyggelig!