Fikk lyst til å tusle rundt i mitt nærområde i dag. Alltid trivelig å oppsøke og oppleve kjente og kjære plasser.

 

Begynte å gå fra steinbruddet ved Vargøya, som ligger like ved Bøllu og et kort stykke fra garden Bjorøya.

Lettskya vær, solgløtt og veldig varmt, over 20 plussgrader ut på dagen. Ble etter hvert helt overskya. Litt vind på toppen av Børsetliin.

 

Da jeg startet, var det fortsatt noen duggdråper på planter i skyggen. Markjordbær er et nydelig syn. Velkommen tilbake! sier jeg bare.

 

Mye grønt, ja! Dette er skogsveien ved Homna, som i sin tid var beiteplass for kyrne fra Utigard Børset.

Her gikk det en gammel setervei (Ytter råkjet ) til Folddalen via Gjøtet på toppen av Børsetliin. Husker den godt fra min barndom. Vi kan greit følge denne seterveien fra Bøllubakken nedenfor Børsettrøa (Høgås). Stien er skiltet og merket helt til Bjørnsledet.

 

Fra Homna kan vi skue mot Tørsetgardene. De ligger i dalsida ovenfor Bolme pensjonat. Et sommerpreget landskap, som vi ser.

 

Salsteinsdalen er et spesielt navn: Hestekarene tok av kløvene (og salen) på hesten her ved bekken. Da kunne de få hvile og drikke.

Jeg har lett etter kløvsteinene uten å bli sikker på hvor de lå. Steinene kunne ha vært oppmura, slik som Kløvsteinene i Trollhøttbotnen ved Trollhøtta (Bolmtrollhetta). Den merka stien i Salsteinsdalen går forresten lenger opp enn stedet der seterveien krysser bekken.

 

Bekkeblom (soleihov) ved bekken passer jo godt. Soleihov har mange lokale navn: bekkeblom, myrasolei, vassolei, bekkegull, damgull, jonsokblomme, maiblom, halvorsokblom, skolp. De to siste synes jeg er noen snodige navn!

 

Øst for Salsteinsdalen har vi en trimkasse for Børset-runden. Et positivt påfunn av min nabo Johnny.

 

Fra Gjøtet er det gode turmuligheter i flere retninger. Med ski på beina er det lettest å gå fra Bjørnsledet ved Folldalsveien.

Gjøte betyr en smal myrstrekning, et grasbevokst jordstykke mellom hauger eller høyder. Passer bra i dette tilfellet.

 

I myrområdene ved Tjønnslitthaugen kunne vi tidligere se småspoven som flakset rundt oss med sin særegne kakling. Nokså forskremt i hekketida. Vi ruslet ofte rundt i dette området når vi var på Liahytta på 1950/1960-tallet.

 

Fra nedre høyre bildehjørne og innover ser vi litt av den lange torvutgarden på toppen av Børsetliin. Den skulle stoppe kyrne i heimliene som siklet på fristende gras på sørsida av lia. De kunne også komme på avveier uten hindringer. På sørsida lå det mange slåtteteiger. Markahøy var et livsviktig dyrefôr.  

 

Fortsatte til Middagshaugen, hvor jeg et par ganger har laget en enkel middag. Jeg liker slike små bål-prosjekter på en tur. Men begge gangene var om vinteren. Skulle jeg prøve på det i dag også? Middagsmaten lå i sekken, klar til å kokes. 

 

Nei! Ikke noe bål og middagslaging i dag. For skummelt! Gammelt og tørt gras tar lett fyr. I tillegg blåste det litt da jeg stod her.

 

Det ble en varm dag. Til nytte for alt som vokser opp fra jorda, og til glede for en turgåer. Dette er skrubbær. Fin plante!

Men "turfølget" mitt var av det ekle slaget: Mygg og svartfløggu (skogflue). De har sin plass sommernaturen. Jeg lar meg ikke stresse!

 

Gikk oppover etter Ytter råkjet og ned igjen etter Auster råkjet, en annen gammel setervei. Begge er blitt merket i senere tid.

 

Blomstringstida gir oss mange gode opplevelser. Markblomster av ulike slag viser seg fram mer og mer. Noe nytt nesten for hver dag.

Fargerike har kåret gult til Årets farge 2022. Til innendørs bruk! Men gult blir like fint ute i naturen. Tepperot er et eksempel på det.