Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, skrev Elias Blix. Godt formulert! Ja, da er det vel bare å komme seg ut og nyte naturen.

 

Og det hadde jeg tenkt å gjøre! Satte kursen mot Bøfjorden i Surnadal og parkerte ved Kallset. Brukte 55 minutter dit. Enkel kjøretur!

 

Begynte å gå etter den gamle ferdselsveien langs fjorden, en vei som er blitt brukt som kirkevei til Halsa-kirka. Lettgått terreng, og et strålende vær! 

 

Den første strekningen fra Kallset er et spennende område for alle som liker å kikke etter blomster. Også flere godbiter for erfarne botanikere. Ramsløk er det store mengder av. Kjente ei sterk løklukt på mange plasser. Området er verna som naturreservat.

 

Vårkål er det også veldig mye av. I likhet med ramsløk vokser denne planten på næringsrik moldjord. Et lysende blikkfang!

 

Tar med en vårplante til, nemlig gullstjerne. Her stikker den opp mellom visne blad og tørre strå. En nydelig blomst!

 

Stien til Kvalnesvika går over tre bratte bekkefar. Krevende å komme seg over når bekkene er flomstore. Her ligger det rester etter et sikringstau.

 

Har kommet til Ringen, hvor det har vært fast bosetning helt inn på 1800-tallet. Vi kan se gamle steinutgarder og rydningsrøyser etter folk som har holdt til her. Navnet Ringen kommer av ringr = ring, noe som er rundet av eller ringformet. Se kartet med Ringen på neste bilde, hvor vi ser en avrundet odde.

 

Har markert veien fra Kallset til Kvalnesvika. Dagens vandring ble min tredje tur dit. I tillegg har jeg gått rundturen fra Innreitan én gang. Anbefales!

 

Etter 3,5 km fra Kallset kommer vi til Kvalnesvika. En svært gammel boplass! Med et flott kulturlandskap! Var krongods på 1500-tallet, senere privateid. I 1827 ble Ole Knutsen eier av Kvalnesvika og Ringen. Hadde tre husmannsplasser: Kuvika, Dompa og Krika. Samt flere seterplasser.

 

Det var tidligere to gardsbruk her: Utistu og Innistu. Våningshusa var sammenbygde. Lang og innholdsrik historie! Viser til Bygdebok for Halsa, bind 1.

 

Måtte til slutt ta fatt på veien tilbake til Kallset. Skikkelig vårstemning! Fuglesang, bekkesus, kvitveis og et praktfullt vær. Nesten ubeskrivelig!

 

En nytelse å rusle bortover på denne stien! Helt perfekt for utslitne knær.

 

Kom omsider fram til Kallset. Mye å studere på turen! Satte meg på et svaberg og spiste siste rest av nistematen. Sol, vindstille og 12 varmegrader.

 

Der jeg satt, kunne jeg se mot Kråka (Kråkå), også en nedlagt husmannsplass. Kråka er et vanlig stedsnavn på små holmer og skjær. Fagfolk mener det er den gråsvarte fargen på fuglen kråke som har skapt navnet. På bildet ser vi et berg som stikker ut i sjøen. Virker både grått og svart. Er dette Kråka?

 

Oppe i dette bratte berget var det et ravnepar som regjerte. Lista over registrerte fuglearter er kort: ravn, kråke, grønnspett, kjøttmeis, spettmeis, svarttrost, måltrost, gransanger, gjerdesmett og rødstrupe. Hørte mest sang fra de to siste, gjerdesmett og rødstrupe. Travle dager for de fjærkledde!

 

Jeg fikk en vakker vårdag i april! Nå framover er det rett tid for å komme seg ut i naturen. Mye som skjer! Kallset er et godt utgangspunkt!