Det var meldt veldig godt vær, og da var det ekstra fristende med en fjelltur. Jeg tenkte å gå mot Litlbølludalen og Gråknubben, et fjell på vestsida av Litlbøllu. Kjørte til P-plassen ved Sandåbrua og begynte å gå kl. 7.15. Allerede godt over 10 plussgrader. 

Fuglene sang i vilden sky da jeg ruslet oppover Seterlia. Dette kom til å bli en strålende dag!

 

Gikk for det meste etter turistlina til Folddalen. Tok en pause på min faste utsiktsplass ved Børter slette. Satt og lyttet til sang fra trepiplerke, løvsanger og bjørkefink. En orrhane kurret et stykke øst for meg. Fuglene har hektiske dager nå i mai. 

 

Jeg hadde hentet skiene mine som ligger på toppen av Seterlia. Hadde ikke brukt dem hittil, men da jeg nærmet med Knapphaugløa, var det like mye snø som bar mark. Spente på meg skiene, og slapp dermed å kroke meg fram fra barflekk til barflekk til fots.

På dette bildet ser vi tydelige spor etter torvuttak. Torv ble brukt som dekke på kullmiler, tjørrumiler og på tak på seterhus og høyløer.

 

Knapphaugløa ligger 437 moh. Herfra og opp til brua over Litlbøllu ved Knapphaugen, ble det mye av og på med skiene. Noe jeg selvsagt hadde tid til. I skogen var snøen råtten og trasig å gå i. Over skoggrensa var det bedre, stort sett fastere snø.

 

Litlbøllu er passert og den praktfulle Ura (Ora) fanget blikket. Fortsatt rikelig med snø i høyden, som vi ser.

 

Jeg gikk til en helt snøfri topp like under det høyeste punktet på Gråknubben. En tørr og fin plass, 655 moh. Bestemte meg for å snu her. På myrene nedenfor toppen hadde jeg selskap av ei gluttsnipe. Den viste stor interesse for turgåeren. Virket skeptisk.

I bakgrunnen fjell nord for Surnadal og Rindal.

 

Greplyngen gjør seg klar til en ny sommer. Er alltid tidlig ute. Et bevis på at naturen går sin gang.

 

Noen skyer kom seilende over Gaddfjellet i bakgrunnen. Bare noen korte perioder med overskya vær. Ellers solskinn hele dagen.

 

Har kommet tilbake til Knapphaugløa etter å ha gått med eller uten ski på beina. På resten av tilbaketuren bar jeg skiene. Lette ski og staver, så det var ikke noe problem. Og det er jo fullt mulig å ta noen pauser. Som også ble gjort. Mye å se på - og lytte til.

 

Langpausen tok jeg på Knappen, min mye omtalte raste- og bålplass nord for Knapphaugen. 15 varmegrader! Vær og vind har herjet med vimpelen. Får ta med en nye vimpel på neste tur. Synes det kjekt å bli møtt av friske farger når jeg kommer hit. Spesielt på vinters tid.

 

Siste stopp ble ved oppkommet i Seterlia. Med god grunn: Hva passer bedre enn maigull i mai? Må i tilfelle være fuglesang.

Tar med ei liste over fugler jeg registrerte denne vakre og milde maidagen. Pinseaften, 22. mai 2021:

svarttrost, bokfink, gransanger, gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, løvsanger, kjøttmeis, måltrost, dompap, svarthvit fluesnapper, orrhane, rødvingetrost, trepiplerke, gluttsnipe, fjellrype og fjellvåk. Sistnevnte hadde inntatt sin gamle hekkeplass. Kjempebra!

 

Kom ned til Sandåbrua kl. 15.30. Da hadde jeg vært ute i nesten ni timer, manglet bare ett kvarter. Gikk til sammen 13 km. Svært sakte tempo og mange pauser. En ren nytelse å oppleve våren på denne måten. 

 

I fjellet kan vi glede oss over nydelige fjellplanter og skue mot flotte fjell. - Bedre blir det ikke, for å sitere Team Bachstad.

Denne pinseturen gikk i områder jeg kjenner veldig godt. Fra min første tur for 67 år siden og fram til nå, har jeg aldri blitt lei av å ferdes her. Blir nok flere turer. Har tenkt å følge tradisjonen min med middag i Gaukholet når snøen er blitt borte. Utemiddag er tingen!