20. oktober 2023
Per, Sing, Helge og HE de vandret av sted
Her går vi på skogsveien fra Innreitan i Heim. Veien går til Kvalnesvika. Kan fortsette derfra til Kallset. Men så langt hadde vi ikke tenkt oss.
Gardsdrifta på de to gardene på Innreitan, Nistua og Oppistua, er i dag nedlagt. Dette er fra Nistua. Stilig våningshus!
Ett av dagens mål var Innreitssetra, som ligger et stykke opp fra Kvalnesvika. Her hadde Nistua og Oppistua seter. I Halsaboka (bind 1) står det at Innreitan hadde seter i 1723, og at seterdrifta ble avslutta ca 1920. Seterhusa er borte, men den solide steinutgarden ligger der fortsatt. Seterstølen domineres i dag av store grantrær.
Jakten på staven
Vi hadde en fellestur ("Tirsdagstur") til Innreitssetra, 7. juni 2022. Da glemte jeg en vandringsstav. Med hvor på seterplassen mistet jeg den? Var det mulig å finne den, vel ett år senere? Det var spørsmålet! - Lykken står den kjekke bi, sies det. Da vi kom ned fra Seterhaugen, gikk vi oss rett på staven. Den lå på bakken inntil steinutgarden. Helt utrolig! Eieren av staven ble både matt og målløs av det makeløse funnet.
Nå står det kun ei hytte på seterplassen. Den som kikker seg rundt på seterplassen, kan finne mosegrodde novsteiner og murrester etter flere seterhus. Oppistua hadde setra si på denne plassen, mens Nistusetra lå like i nærheten, mot nordøst.
Kjendiskokken Brimi lager neppe bedre kaffe enn oss. Det skal godt gjøres! I dag kunne vi forresten foreta en høytidelig innvielse av nytt kokeutstyr: Primusen var rasende rask til å koke opp vann. En bra investering! Kan også brukes når gradene kryper langt under 0.
Fra hytta Østenbua kan vi skue mot to flotte turmål på motsatt side av fjorden: Kamsvågfjellet (t.v.) og Fløystadfjellet. Fine fjellturer!
Ved Sommerfjøsvollen fortsatte vi i nordøstlig retning. Som vist på kartet, ble det en rundtur. Ser mer av et område på den måten.
På tilbaketuren stoppet vi ved Halsa kirke i Trøndelag. Dette er ingen skrivefeil! Selv om det høres innmari merkelig ut. Men siden Halsa ble en del av Heim kommune, som ligger Trøndelag fylkeskommune, er det blitt slik.
De som tok i bruk Halsa kirke i 1725, kunne nok ikke i sin villeste fantasi se for en slik utvikling. Fotturisme var heller ikke dagligdags den gangen. I våre dager fyker folk rundt i skog og fjell for å trimme, trene eller bare nyte naturen. Egentlig en sunn og fornuftig bruk av fritida.