Austre Fossdalen i Rindal, 15. september 2022

Det så ut til å bli et bra turvær! Da ble det selvsagt fristende med en fjelltur i et høstpreget, fargerikt fjellandskap.

 

Vi begynte å gå fra parkeringsplassen ved Stormyra i Dalan (Austre Fossdalen). Vindstille, oppholdsvær og til og med noen solglimt i starten på turen.

 

Planen var å gå til Seterfjellet, som vi ser her. I dag satset vi på en rundtur. Får sett mer da. Trim og naturopplevelser er en god kombinasjon.

 

Gikk først opp til Trøsetra. Uthus og utedo ble fotografert. Gamle og velfungerende løsninger som utedo, er blitt en severdighet. Komforten kan sikkert diskuteres. Jeg prøvde en gang et skittent og falleferdig utedo. Den store lykkefølelsen uteble. Hadde vært mye bedre å søkt tilflukt i et tett kratt. 

 

Etter å ha lagt bak oss stier, myrer og trær, stod vi oppe på snaufjellet. Kjekt! Fjellet rett fram er Tuva. Mange steinvarder på disse traktene. 

 

Skuer tilbake til Trøsetra. Ingen av oss har sett så langstrakte og vide områder med lysende rypebærblad som i år.

 

Et nydelig syn!

 

Kjempefint turterreng oppe på Seterfjellet. En nytelse å gå på den tørre fjellgrunnen, og samtidig glede seg over den gode utsikten.

 

Vi så regnbyger over daler og fjell rundt oss. Men vi slapp unna. Så en lang kafferast ble svært så trivelig. Helge er ekspert på kaffekoking!

 

På veien videre gikk vi bort til Setertjønna. Har aldri før sett den på nært hold. En bekk fra tjønna laget friske klunkelyder nede i fjellsida.

 

I Dalan har folk i tidligere tider drevet med markaslått nær sagt over alt. De som vil vite mer om markaslåtten i Dalan, kan lese en grundig artikkel i Årsskrift for Rindal Heimbygdlag 2019, skrevet av Joralf Halgunset. Han fortjener stor takk for et omfattende arbeid!

 

Har prikket inn turrunden vår. En passende tur på en dag som denne, ble konklusjonen vår. Anbefaler gjerne denne fjellturen!

 

                           Hösten är kommen, hör stormarna gny! Svanen tar avsked, och svalorna fly,

                          blomman har bäddat i mossan sin grav, vågorna brusa på villande hav.

                          Näcken mot klippan guldharpan slår, skogsbruden fäller sitt grönskande hår.